Kundens spesifikasjonen var at den skulle ha «knapper og signallys»
50 år siden jærbuenes banebrytende oppfinnelse av lakkeringsroboten
Året var 1969. Mens verdens øyne var rettet mot den første månelandingen, var en gruppe jærbuer med Ole Molaug i spissen travelt opptatt med å levere verdens første lakkeringsrobot. Den ble eksportert til Gustavsberg i Sverige for å emaljere badekar og skal ha gjort en fremragende jobb.
- Den var i drift i 20 år før den ble returnert til dagens ABB og senere donert til museet Vitengarden på Jæren, forteller Jan Christian Kerlefsen, leder for Robotics & Discrete Automation ved ABB i Norge.
Gir økt bærekraft
Prislappen var 89 000 kroner, som omregnet til dagens kroneverdi er på nivå med en moderne lakkeringsrobot. Kundens spesifikasjonen begrenset seg til å slå fast at den skulle ha «knapper og signallys». Uansett var programmeringen genialt enkel.
- Det var bare å lede og lære den gjennom lakkeringsjobben. Bevegelsene ble lagret på et magnetbånd og spilt av når roboten lakkerte, forklarer Kerlefsen.
Strengt tatt var dette lakkeringsrobot nummer to utviklet hos den gang trillebårprodusenten Trallfa. Den første lakkeringsroboten så dagens lys to år tidligere og ble benyttet internt til lakkering av nettopp trillebårer.
I likhet med månelandingen har oppfinnelsen på Jæren satt dype spor etter seg. Lakkeringsroboter har forbedret produksjonen av varer som påføres overflatebehandling for beskyttelse eller økt estetikk.
- De sørger for raskere overflatebehandling med spesifisert tykkelse, for eksempel kun ett minutt for å lakkere en hel bil utvendig. Til det benyttes fire roboter i samspill, forteller Kerlefsen. - I tillegg minimerer robotene forbruk av lakk, øker kvalitet og nøyaktighet og byr på bedre helse, miljø og sikkerhet ved å unngå nærhet til kjemikalier og krevende, ergonomiske bevegelser. Kort sagt sørger lakkeringsroboter for økt bærekraft.
Ledene innovasjonsmiljø
ABB har hittil levert over 20 000 lakkeringsroboter globalt og er dermed markedsleder. Selv om produksjonen av lakkeringsroboter er flyttet fra Bryne, har selskapet fortsatt et omfattende innovasjonsmiljø i verdensklasse i byen.
- Vi forsker på og utvikler kontinuerlige forbedringer på ABBs lakkeringsroboter, forteller Kerlefsen. - Samtidig er vi også involvert i eksterne forskningsprosjekter. Et av dem er EU-prosjektet AI4EU, altså kunstig intelligens for EU. Her bidrar vi sammen med blant annet NTNU, Telenor og Simula Research til mer avansert testing av roboter ved hjelp av kunstig intelligens.
Ny utgave av AMNYTT magasin
Møte nestorene Sæland og Borchsenius i videointervju. Les vårt profilintervju med Trygve Dirdal, fagleder instrumentering i Equinor. Vi skriver også om sensorer som forstår og roboter som beskytter – industrien tar nye steg mot smartere, tryggere og grønnere produksjon.
Emerson utvider AI-porteføljen for tryggere og mer forutsigbar automatisering
Emerson har lansert nye AI-løsninger rettet mot industriell automatisering, med særlig vekt på driftssikkerhet og anvendbarhet i virksomhetskritiske systemer.
Pepperl+Fuchs lanserer nye IO-Link huber
Med bruk av IO-Link-huber er mange teknologiske begrensninger en saga blott: de tillater blandet drift av IO-Link-enheter og binære standardsensorer/aktuatorer på en og samme IO-Link-master. De nye IO-Link-hubene i G11- og G16-serien fra Pepperl+Fuchs representerer en spesielt robust og kostnadseffektiv løsning, og gir brukerne størst mulig fleksibilitet i systemplanleggingen.
Ny direktør for industriell automatisering i Schneider Electric Norge
Camila Medina (33) tiltrer 1. juni som direktør for industriell automatisering i Schneider Electric Norge. Hun kommer fra stillingen som strategileder for Norden og Baltikum i samme selskap og har tidligere erfaring fra både Statkraft og Schneider Electric.
