Kundens spesifikasjonen var at den skulle ha «knapper og signallys»
50 år siden jærbuenes banebrytende oppfinnelse av lakkeringsroboten
Året var 1969. Mens verdens øyne var rettet mot den første månelandingen, var en gruppe jærbuer med Ole Molaug i spissen travelt opptatt med å levere verdens første lakkeringsrobot. Den ble eksportert til Gustavsberg i Sverige for å emaljere badekar og skal ha gjort en fremragende jobb.
- Den var i drift i 20 år før den ble returnert til dagens ABB og senere donert til museet Vitengarden på Jæren, forteller Jan Christian Kerlefsen, leder for Robotics & Discrete Automation ved ABB i Norge.
Gir økt bærekraft
Prislappen var 89 000 kroner, som omregnet til dagens kroneverdi er på nivå med en moderne lakkeringsrobot. Kundens spesifikasjonen begrenset seg til å slå fast at den skulle ha «knapper og signallys». Uansett var programmeringen genialt enkel.
- Det var bare å lede og lære den gjennom lakkeringsjobben. Bevegelsene ble lagret på et magnetbånd og spilt av når roboten lakkerte, forklarer Kerlefsen.
Strengt tatt var dette lakkeringsrobot nummer to utviklet hos den gang trillebårprodusenten Trallfa. Den første lakkeringsroboten så dagens lys to år tidligere og ble benyttet internt til lakkering av nettopp trillebårer.
I likhet med månelandingen har oppfinnelsen på Jæren satt dype spor etter seg. Lakkeringsroboter har forbedret produksjonen av varer som påføres overflatebehandling for beskyttelse eller økt estetikk.
- De sørger for raskere overflatebehandling med spesifisert tykkelse, for eksempel kun ett minutt for å lakkere en hel bil utvendig. Til det benyttes fire roboter i samspill, forteller Kerlefsen. - I tillegg minimerer robotene forbruk av lakk, øker kvalitet og nøyaktighet og byr på bedre helse, miljø og sikkerhet ved å unngå nærhet til kjemikalier og krevende, ergonomiske bevegelser. Kort sagt sørger lakkeringsroboter for økt bærekraft.
Ledene innovasjonsmiljø
ABB har hittil levert over 20 000 lakkeringsroboter globalt og er dermed markedsleder. Selv om produksjonen av lakkeringsroboter er flyttet fra Bryne, har selskapet fortsatt et omfattende innovasjonsmiljø i verdensklasse i byen.
- Vi forsker på og utvikler kontinuerlige forbedringer på ABBs lakkeringsroboter, forteller Kerlefsen. - Samtidig er vi også involvert i eksterne forskningsprosjekter. Et av dem er EU-prosjektet AI4EU, altså kunstig intelligens for EU. Her bidrar vi sammen med blant annet NTNU, Telenor og Simula Research til mer avansert testing av roboter ved hjelp av kunstig intelligens.
Effektiv og fleksibel produksjonsflyt med KUKAs mobile plattform KMP 200
Kravene til kortere reaksjonstid og økt fleksibilitet blir stadig større i dagen
KUKA fortsetter utviklingen av mobile produkter som bidrar til enklere prosesser i produksjonsindustrien. Nå lanseres den siste i rekken, den autonome plattformen KUKA Mobile Plattform 200, for bruk på produksjonssteder der det er liten plass.
ABBs smartsensorer bidrar til å løse et av industriens største problemer
Konvensjonell tilstandsovervåkning av motorer er kostbart og tidkrevende
I dag driver motorer og pumper vitale industrielle applikasjoner. Likevel er det ofte vanskelig å vurdere tilstanden til motorene. Smarte sensorer gjør det mulig å være mer effektive og produktive enn før med prediktivt vedlikehold.
Må øke fokus på IT-sikkerhet blant små- og mellomstore bedrifter
Fremtidens trusler blir mer målrettede og at ny teknologi vil gjøre det enklere
– Siden sikkerheten hos de store bedriftene er blitt bedre, vil angrepene i økende grad komme mot mindre bedrifter. Det nytter ikke bare å sikre de store - alle må bli sikrere, om landet skal bli sikrere, avslutter Malmedal.
Automatiserer store deler av vedlikeholdsjobben
Håper vi å kunne skape mer effektive vedlikeholdsprosesser
Powel har utviklet en programvareløsning som sanntidsovervåker strømnettet og gjør det mulig å automatisere store deler av vedlikeholdsjobben til nettselskapene. Powel Sensor Connect samler og behandler ulike datakilder i strømnettet innenfor en og samme plattform. Dette gir nettselskapene innsikt i den faktiske tilstanden i strømnettet, helt ned på komponentnivå.
