Kundens spesifikasjonen var at den skulle ha «knapper og signallys»
50 år siden jærbuenes banebrytende oppfinnelse av lakkeringsroboten
Året var 1969. Mens verdens øyne var rettet mot den første månelandingen, var en gruppe jærbuer med Ole Molaug i spissen travelt opptatt med å levere verdens første lakkeringsrobot. Den ble eksportert til Gustavsberg i Sverige for å emaljere badekar og skal ha gjort en fremragende jobb.
- Den var i drift i 20 år før den ble returnert til dagens ABB og senere donert til museet Vitengarden på Jæren, forteller Jan Christian Kerlefsen, leder for Robotics & Discrete Automation ved ABB i Norge.
Gir økt bærekraft
Prislappen var 89 000 kroner, som omregnet til dagens kroneverdi er på nivå med en moderne lakkeringsrobot. Kundens spesifikasjonen begrenset seg til å slå fast at den skulle ha «knapper og signallys». Uansett var programmeringen genialt enkel.
- Det var bare å lede og lære den gjennom lakkeringsjobben. Bevegelsene ble lagret på et magnetbånd og spilt av når roboten lakkerte, forklarer Kerlefsen.
Strengt tatt var dette lakkeringsrobot nummer to utviklet hos den gang trillebårprodusenten Trallfa. Den første lakkeringsroboten så dagens lys to år tidligere og ble benyttet internt til lakkering av nettopp trillebårer.
I likhet med månelandingen har oppfinnelsen på Jæren satt dype spor etter seg. Lakkeringsroboter har forbedret produksjonen av varer som påføres overflatebehandling for beskyttelse eller økt estetikk.
- De sørger for raskere overflatebehandling med spesifisert tykkelse, for eksempel kun ett minutt for å lakkere en hel bil utvendig. Til det benyttes fire roboter i samspill, forteller Kerlefsen. - I tillegg minimerer robotene forbruk av lakk, øker kvalitet og nøyaktighet og byr på bedre helse, miljø og sikkerhet ved å unngå nærhet til kjemikalier og krevende, ergonomiske bevegelser. Kort sagt sørger lakkeringsroboter for økt bærekraft.
Ledene innovasjonsmiljø
ABB har hittil levert over 20 000 lakkeringsroboter globalt og er dermed markedsleder. Selv om produksjonen av lakkeringsroboter er flyttet fra Bryne, har selskapet fortsatt et omfattende innovasjonsmiljø i verdensklasse i byen.
- Vi forsker på og utvikler kontinuerlige forbedringer på ABBs lakkeringsroboter, forteller Kerlefsen. - Samtidig er vi også involvert i eksterne forskningsprosjekter. Et av dem er EU-prosjektet AI4EU, altså kunstig intelligens for EU. Her bidrar vi sammen med blant annet NTNU, Telenor og Simula Research til mer avansert testing av roboter ved hjelp av kunstig intelligens.
EtherCAT oppfyller CRA-kravene
EtherCAT oppfyller kravene i Cyber Resilience Act (CRA) for Security Level 2 uten behov for endringer. Utvidelser er samtidig under utvikling for spesielt krevende applikasjoner. TÜV SÜD samarbeider med EtherCAT Technology Group (ETG) om en tilhørende vurderingsrapport.
Brevik CCS: Verdens første sementfabrikk med karbonfangst kjører velkjent automatisering
Karbonfangstanlegget kalles en teknisk revolusjon med nyvinninger på mange plan som skal fange mer CO2 enn utslippene fra fossilbilparken i hovedstaden. Men, når det kommer til automatiseringsteknologi, kjører Heidelberg Materials knallhardt på velprøvde løsninger som matcher sementfabrikkens.
Nye sensorteknologier redder rørene
Trådløse fuktighetssensorer øker muligheten for avdekking av korrosjon i rør under isolasjon.
Hybridsensor med mikrofoner og kamera oppdager gasslekkasjer fra rør med stor nøyaktighet.
Og ny temperaturmåleteknologi leverer varene uten fysiske inngrep i rør.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
