Kundens spesifikasjonen var at den skulle ha «knapper og signallys»
50 år siden jærbuenes banebrytende oppfinnelse av lakkeringsroboten
Året var 1969. Mens verdens øyne var rettet mot den første månelandingen, var en gruppe jærbuer med Ole Molaug i spissen travelt opptatt med å levere verdens første lakkeringsrobot. Den ble eksportert til Gustavsberg i Sverige for å emaljere badekar og skal ha gjort en fremragende jobb.
- Den var i drift i 20 år før den ble returnert til dagens ABB og senere donert til museet Vitengarden på Jæren, forteller Jan Christian Kerlefsen, leder for Robotics & Discrete Automation ved ABB i Norge.
Gir økt bærekraft
Prislappen var 89 000 kroner, som omregnet til dagens kroneverdi er på nivå med en moderne lakkeringsrobot. Kundens spesifikasjonen begrenset seg til å slå fast at den skulle ha «knapper og signallys». Uansett var programmeringen genialt enkel.
- Det var bare å lede og lære den gjennom lakkeringsjobben. Bevegelsene ble lagret på et magnetbånd og spilt av når roboten lakkerte, forklarer Kerlefsen.
Strengt tatt var dette lakkeringsrobot nummer to utviklet hos den gang trillebårprodusenten Trallfa. Den første lakkeringsroboten så dagens lys to år tidligere og ble benyttet internt til lakkering av nettopp trillebårer.
I likhet med månelandingen har oppfinnelsen på Jæren satt dype spor etter seg. Lakkeringsroboter har forbedret produksjonen av varer som påføres overflatebehandling for beskyttelse eller økt estetikk.
- De sørger for raskere overflatebehandling med spesifisert tykkelse, for eksempel kun ett minutt for å lakkere en hel bil utvendig. Til det benyttes fire roboter i samspill, forteller Kerlefsen. - I tillegg minimerer robotene forbruk av lakk, øker kvalitet og nøyaktighet og byr på bedre helse, miljø og sikkerhet ved å unngå nærhet til kjemikalier og krevende, ergonomiske bevegelser. Kort sagt sørger lakkeringsroboter for økt bærekraft.
Ledene innovasjonsmiljø
ABB har hittil levert over 20 000 lakkeringsroboter globalt og er dermed markedsleder. Selv om produksjonen av lakkeringsroboter er flyttet fra Bryne, har selskapet fortsatt et omfattende innovasjonsmiljø i verdensklasse i byen.
- Vi forsker på og utvikler kontinuerlige forbedringer på ABBs lakkeringsroboter, forteller Kerlefsen. - Samtidig er vi også involvert i eksterne forskningsprosjekter. Et av dem er EU-prosjektet AI4EU, altså kunstig intelligens for EU. Her bidrar vi sammen med blant annet NTNU, Telenor og Simula Research til mer avansert testing av roboter ved hjelp av kunstig intelligens.
AMNYTT nr. 2 – 2026 er ute nå
Hvordan skaper norsk industri global konkurransekraft gjennom automatisering? I denne utgaven møter du blant annet Vistin Pharma, som produserer for et verdensmarked med høy effektivitet og avansert teknologi. Vi ser også på hvordan damp kan redde jord fra deponi, hva som skal til for å gjøre industridata til «digitalt gull», og om Europa kan utvikle kunstig intelligens vi faktisk forstår.
Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg
Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.
for optimalisere prosjektering og. Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.
– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.
Hurra for den lille (trykk)forskjellen
Mengdemålingens arbeidshest
Andre del av AMNYTTs Flowskole setter søkelyset på en skikkelig klassiker innen mengdemåling, nemlig differansetrykk.
Med en fartstid på over hundre år, danner teknologien basis for en rekke varianter kjent som måleblende, pitotmåler, venturirør, wedge-element og kone-måler.
Kunstig intelligens kan gjøre industrien sikrere og mer effektiv
Drømmen om færre falske alarmer, tryggere og mer effektiv drift av industrielle anlegg rykker stadig nærmere, godt hjulpet av kunstig intelligens (KI). Vi tar pulsen på hvordan teknologien kan forbedre alarmsystemene i industrielle styringssystemer.
