Kundens spesifikasjonen var at den skulle ha «knapper og signallys»
50 år siden jærbuenes banebrytende oppfinnelse av lakkeringsroboten
Året var 1969. Mens verdens øyne var rettet mot den første månelandingen, var en gruppe jærbuer med Ole Molaug i spissen travelt opptatt med å levere verdens første lakkeringsrobot. Den ble eksportert til Gustavsberg i Sverige for å emaljere badekar og skal ha gjort en fremragende jobb.
- Den var i drift i 20 år før den ble returnert til dagens ABB og senere donert til museet Vitengarden på Jæren, forteller Jan Christian Kerlefsen, leder for Robotics & Discrete Automation ved ABB i Norge.
Gir økt bærekraft
Prislappen var 89 000 kroner, som omregnet til dagens kroneverdi er på nivå med en moderne lakkeringsrobot. Kundens spesifikasjonen begrenset seg til å slå fast at den skulle ha «knapper og signallys». Uansett var programmeringen genialt enkel.
- Det var bare å lede og lære den gjennom lakkeringsjobben. Bevegelsene ble lagret på et magnetbånd og spilt av når roboten lakkerte, forklarer Kerlefsen.
Strengt tatt var dette lakkeringsrobot nummer to utviklet hos den gang trillebårprodusenten Trallfa. Den første lakkeringsroboten så dagens lys to år tidligere og ble benyttet internt til lakkering av nettopp trillebårer.
I likhet med månelandingen har oppfinnelsen på Jæren satt dype spor etter seg. Lakkeringsroboter har forbedret produksjonen av varer som påføres overflatebehandling for beskyttelse eller økt estetikk.
- De sørger for raskere overflatebehandling med spesifisert tykkelse, for eksempel kun ett minutt for å lakkere en hel bil utvendig. Til det benyttes fire roboter i samspill, forteller Kerlefsen. - I tillegg minimerer robotene forbruk av lakk, øker kvalitet og nøyaktighet og byr på bedre helse, miljø og sikkerhet ved å unngå nærhet til kjemikalier og krevende, ergonomiske bevegelser. Kort sagt sørger lakkeringsroboter for økt bærekraft.
Ledene innovasjonsmiljø
ABB har hittil levert over 20 000 lakkeringsroboter globalt og er dermed markedsleder. Selv om produksjonen av lakkeringsroboter er flyttet fra Bryne, har selskapet fortsatt et omfattende innovasjonsmiljø i verdensklasse i byen.
- Vi forsker på og utvikler kontinuerlige forbedringer på ABBs lakkeringsroboter, forteller Kerlefsen. - Samtidig er vi også involvert i eksterne forskningsprosjekter. Et av dem er EU-prosjektet AI4EU, altså kunstig intelligens for EU. Her bidrar vi sammen med blant annet NTNU, Telenor og Simula Research til mer avansert testing av roboter ved hjelp av kunstig intelligens.
Gir gass på lokalproduserte oksygengeneratorer for bedre fiskevelferd og økt bærekraft
Et sprekt samarbeid mellom norske bedrifter starter serieproduksjon av mobile, helautomatiserte oksygengeneratorer for oppdrettsnæringen. Anleggene skal være enkle å bruke for oppdretter, og leveres med avansert styring og fjernovervåkning – tilkoblet OXZOs bemannede kontrollsenter.
Norsk Industri samlet industrien i en tid preget av uro og omstilling
På Norsk Industris årskonferanse 2026 sto geopolitikk, kraftbehov, konkurransekraft og industriell omstilling øverst på agendaen. Gjennom dagen tegnet politikere, industriledere og internasjonale eksperter et bilde av en industri som møter økende usikkerhet, men som samtidig ser store muligheter dersom Norge klarer å handle raskt nok.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg
Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.
