<?xml version="1.0" encoding="utf-8" ?><rss version="2.0" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:georss="http://www.georss.org/georss" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
><channel><title>Hjem @ www.amnytt.no</title><description>RSS from www.amnytt.no</description><copyright>www.amnytt.no</copyright>
<link>http://www.amnytt.no/</link><generator>CustomPublish.com - Web publishing made easy</generator><atom:link href="http://www.amnytt.no/rss/wprss.php?" rel="self" type="application/rss+xml" /><lastBuildDate>Tue, 21 Jul 2026 08:00:00 +0200</lastBuildDate>
<item>
<title><![CDATA[Fiskelykke uten lus i lukkede anlegg, hvor også miljøet vinner]]></title>
<pubDate>Tue, 21 Jul 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/fiskelykke-uten-lus-i-lukkede-anlegg-hvor-ogsa-miljoet-vinner.6750043-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/fiskelykke-uten-lus-i-lukkede-anlegg-hvor-ogsa-miljoet-vinner.6750043-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5501221.2265.lms7zbltpnksws/FishGLOBE+Siemens+1000x1000.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5501221.2265.lms7zbltpnksws/250x250//FishGLOBE+Siemens+1000x1000.jpg" />Verdens største lukkede oppdrettsanlegg reiser seg i Bamble. Automatiseringen må også være i verdensklasse for god fiskehelse og pålitelig drift av den flytende «globen» som rommer 30&nbsp;000 m3.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5501221.2265.lms7zbltpnksws/250x250//FishGLOBE+Siemens+1000x1000.jpg" /><p><meta></p><p><span >Sandnes/Bamble: Fishglobe Technologies i Sandnes står bak de flytende «globene». Selskapet tilbyr tre størrelser, hvor navnet angir antall tusen kubikkmeter: 3,5K, 10K og 30K, altså varianten med 30 000 m3. Forretningsutvikler og automatiseringsingeniør Jarl Endre Pedersen i Fishglobe Technologies lister opp høydepunktene for slike anlegg.</span></p><p><span >- Produksjonen av fisk er fri for lakselus da vanninntaket er under lusebeltet. Anleggene er også rømningsfrie på grunn av dobbeltbarriere-design, forteller han, og legger til: - Veksten til fisken optimaliseres med presis styring av oksygennivå, temperatur og strømning. Samtidig samler et slamhåndteringssystem opp sedimenterbart slam. Det reduserer næringsutslipp til omgivelsene og kutter miljøpåvirkningen.</span></p><h2>Spesialpris</h2><p><p><meta></p><p><span >Selv om de første «globene» har vært de mindre variantene, har teknologien blitt lagt merke til. I 2024 fikk FishGlobe spesialprisen under kåringen av Norges smarteste industribedrift, blant annet i regi av Norsk Industri.</span></p><p><span >Juryen uttalte at «vinneren har utviklet en fremtidsrettet og bærekraftig løsning for en av Norges viktigste næringer som i dag sliter med store miljøutfordringer. Bedriften har utviklet et lukket fiskeoppdrettsanlegg som hindrer rømming, eliminerer lakselus og løser forurensningsproblemene i tradisjonelt oppdrett. Anlegget er autonomt, styres og overvåkes fra land, er kostnadseffektivt, har lavt energiforbruk og lav sårbarhet. Løsningen forbedrer fiskehelsen, bidrar til en nødvendig økning av matproduksjon fra i havet og gir store miljøfordeler.»</span></p></p><h2>Redundans</h2><p><p><meta></p><p><span >Det er lett å forstå at god automatisering er en vital ingrediens for, og i, globen. Ifølge Pedersen er det valgt redundante løsninger. Han gir oss et dypdykk i styringen av den minste globen, 3,5K. De større variantene benytter samme konsept, med flere I/O (innganger/utganger).</span></p><p><span >- FishGloben er utstyrt med to tekniske rom. Hvert rom er utrustet med én Siemens Simatic S7-1517 PLS med lokale I/O-moduler og tilhørende ET200 SP distribuert I/O, sier han. - PLS-er, strømforsyninger, kommunikasjon med mer er redundant for maksimal oppetid. Løsningen har nærmere 250 I/O totalt.</span></p></p><h2>Dashboard</h2><p><p><meta></p><p><span >Pedersen forteller at en industri-PC med WinCC fra samme produsent står for lokalt operatørgrensesnitt. Her samles all informasjon i et oversiktlig dashboard.</span></p><p><span >- Samtidig kan globene styres og overvåkes fra land via det samme dashboardet på både PC, nettbrett og mobil.</span></p><p><span >Kommunikasjonsutstyr for styringen, switcher, 5G mobilruter, VPN-router, brannmur og Wifi-ruter har også sitt opphav hos den tyske produsenten.</span></p></p><h2>Fjernoppkopling</h2><p><p><meta></p><p><span >- Vi benytter Siemens’ TIA-portal (Totally Integrated Automation, red. anm.) for å konfigurere styringsløsningen. Å innlemme alle systemer i én sentralisert løsning forenkler drift og vedlikehold, forteller Pedersen. – Løsningen byr på full diagnose for hele anlegget, fjernoppkobling og sørger for at både operatør og støttepersonell har full oversikt til enhver tid.</span></p><p><span >Fishglobe Technologies programmerer styringssystemene selv. Og har døpt det Salmatic. Navnet låner litt fra laks på engelsk og basis-komponentene. Altså «Salmon» og «Simatic». Og styringssystemet kan kjøpes uten globe.</span></p><p><span >- Vi tilbyr også Salmatic uavhengig av globene. Vi har flere interessenter, men investeringer i oppdrettsbransjen er dessverre lave for tiden.</span></p></p><h2>Kontrollsenter</h2><p><p><meta></p><p><span >Selskapet har også ambisjoner om å levere fjerntjenester til alle kunder av Salmatic, med eller uten FishGlobe.</span></p><p><span >- Vi utvikler et lokalt kontrollsenter med storskjermer hvor vi kan støtte røktere og vedlikeholdspersonell over hele verden, sier Pedersen.</span></p><p><span >Og to glober, én 3,5K og én 10K, skal i drift i Rødehavet for en kunde i Saudi Arabia.</span></p><p><span >Vi må grave litt mer i det tekniske. Operatører/røktere har tilgang til kameraovervåking, både neddykket i fiskevolum, ved overflaten og selve prosessen. Og vi utfordrer Pedersen på noen fun-facts for landkrabber som ikke er bevandret i denne typen av lukkede oppdrettsanlegg.</span></p></p><h2>Vannutskifting</h2><p><p><meta></p><p><span >- Ferskt vann pumpes inn slik at det skiftes ut to til tre ganger per time. Vannsøylen i globen sirkulerer kontinuerlig. Fiskevolumet er godt belyst hele døgnet. Oksygenmetningen ligger konstant på rundt 90 prosent. Vårt pilotanlegg i Lysefjorden har landstrøm, med backup av generatorer som starter automatisk dersom nødvendig.</span></p><p><span >Pedersen deler også litt om veien videre.</span></p><p><span >- Vi jobber med et kamerasystem for å skille fôr og slam på gulvet i fiskevolumet. Målet er å komme overfôring til livs. Nok et bidrag til økt bærekraft.</span></p></p><h2>Helgeland</h2><p><p><meta><span >Vi runder av der vi startet. Verdens største lukkede og flytende oppdrettsanlegg er også verdens største konstruksjon i termoplast. Materialet er resirkulerbart og skal ha en levetid på minst 20 år. 30K-globen skal til Nova Sea på Helgelandskysten i 2026.</span></p></p><h2>Fishglobe Technologies</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Norsk selskap, etablert i 2018</span></li><li><span >Base i Sandnes</span></li><li><span >27 ansatte</span></li><li><span >I sterk vekst</span></li><li><span >Omsetning 209 millioner, ordrer 600+ millioner (2024)</span></li><li><span >Utvikler og leverer innovative akvakulturløsninger</span></li><li><span >Har hatt eget pilotanlegg for laks i Lysefjorden</span></li><li><span >Byr på komplette, flytende, lukkede oppdrettsløsninger</span></li><li><span >Tilbyr egenutviklet styringssystem for lukkede anlegg</span></li><li><span >Utvikler kontrollsenter for global støtte av oppdrettsanlegg</span></li></ul></p><h2>Bedre bærekraft i akvakultur</h2><p><p><meta><span >Ifølge Veterinærinstituttet var dødeligheten for laks i åpne oppdrettsanlegg i 2024 på 16,7 prosent. Hver sjette fisk kom aldri til slakteriet. Lukkede anlegg, inklusive landbaserte anlegg, skilter med vesentlig lavere dødelighet. Lakselus skal også være saga blott i anlegg som Fishglobe Technologies lukkede anlegg. Det samme gjelder rømming. Samtidig samler et slamhåndteringssystem opp sedimenterbart slam. Det betyr mindre utslipp av næringsstoffer til omgivelsene. I tillegg gir kontinuerlig opplyst fiskevolum og presis styring av parametere som oksygen, temperatur og strømning av vannet bedre vekstvilkår og fiskehelse.</span></p><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-0390d5c1-41d8-4660-b570-33ba3a756d1d" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-3-2026/0512876001779614824?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Yara løfter anleggene i Porsgrunn opp i skyene]]></title>
<pubDate>Tue, 14 Jul 2026 09:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/yara-lofter-anleggene-i-porsgrunn-opp-i-skyene.6749782-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/yara-lofter-anleggene-i-porsgrunn-opp-i-skyene.6749782-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5500691.2265.tb7wtmawuzsuuz/0017686.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5500691.2265.tb7wtmawuzsuuz/250x250//0017686.jpg" />Gjødselprodusenten er i gang med en nettbasert, digital tvilling av fabrikkene på Herøya. Automatisk oppdatering i sanntid, lav brukerterskel og enkel tilgang til detaljert informasjon gir både bedre beslutninger, ditto samarbeid og økt oppetid.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5500691.2265.tb7wtmawuzsuuz/250x250//0017686.jpg" /><p><meta></p><p><span >Porsgrunn: En digital versjon av hele produksjonsanlegget kan være en våt drøm for alle som jobber med drift, vedlikehold og prosjekter i industrielle og kommunaltekniske anlegg som vannverk og renseanlegg. </span></p><p><span >Yara har nå tatt et stort digitalt sprang med sin digitale tvilling av fabrikkene på Herøya i Porsgrunn. Tvillingen gir innsikt i sanntid gjennom brukervennlige og effektive arbeidsflater, tilgjengelig på PC, nettbrett og mobil. Løsningen bidrar til å forenkle arbeidsprosessene.</span></p><h2>Sanntid</h2><p><p><meta></p><p><span >Den nettbaserte løsningen gir enkelt og effektivt tilgang til anleggsdata. Og teknologien brukes for å koble sammen informasjon fra ulike kilder, blant annet 3D-modeller, teknisk dokumentasjon og arbeidsordrer i vedlikeholdssystemet. Det hele presenteres i en brukervennlig plattform.</span></p><p><span >– Dette er et verktøy som gir ansatte sanntidsinnsikt i anleggene de jobber på. De slipper å lete etter data på ulike plattformer. Alt de trenger er samlet på ett sted, forteller Merete Østby, Digital Manager ved Yara Porsgrunn.</span></p><p><span >Hun forteller at den digitale tvillingen skaper en ”digital tråd” gjennom hele anleggets livssyklus, fra prosjektfase til drift og vedlikehold. Tvilling-teknologien knytter sammen teknisk dokumentasjon med transaksjonsdata fra blant annet forretnings/vedlikeholdssystemet SAP og visualiserer dette i en interaktiv arbeidsflate.</span></p></p><h2>Mer effektive</h2><p><p><meta></p><p>Ifølge vedlikeholdssjef Roger Næss ved Yara Porsgrunn er dette en viktig investering i hvordan medarbeiderne jobber. </p><p>- Vi vil sikre at alle i Yara har den informasjonen de trenger, når de trenger den. Det gjør oss både mer effektive og mer innovative, sier han. Du kan lese vårt profilintervju med Næss i en tidligere utgave av AMNYTT.</p><p>Roar Nilsen, Program Manager i Yara International, legger til:</p><p>- Dette gjør at ingeniører, operatører og vedlikeholdspersonell enkelt kan navigere i komplekse anlegg ved hjelp av effektive søk i 3D-modeller, interaktive tegninger, for eksempel ”Live-P&IDs” (Piping and Instrumentation Diagrams, red. anm.), isometriske tegninger med designdata, strømlinjeskjemaer, koblingslister og annen relevant dokumentasjon.</p></p><h2>Kuttet nedetid</h2><p><p><meta></p><p><span >Han forteller at en slik digital tvilling ikke bare er en teknologi:</span></p><p><span >- Det er en ny måte å jobbe på. For ansatte i Yara betyr det en enklere, raskere og mer presis arbeidshverdag, der informasjon alltid er tilgjengelig i riktig kontekst. Målet er å sikre at ingen data går tapt og at informasjon er raskt og enkelt tilgjengelig for de som trenger det.</span></p><p><span >Nilsen byr på et praktisk og ferskt tilfelle hvor den digitale tvillingen var til stor hjelp og bidro til redusert nedetid:</span></p><p><span >- En av fabrikkene opplevde nylig driftsstans som følge av at en kompressor ikke startet. Ved å benytte historikken i den digitale tvillingen, kunne automatiseringsingeniøren raskt identifisere at en tilsvarende hendelse tidligere skyldtes en ventil som ikke fungerte som den skulle. Ingeniøren fant umiddelbart relevant dokumentasjon, løste problemet effektivt og sørget for at både kompressoren og fabrikken var i drift igjen på kort tid. Dette viser hvordan digitale verktøy bidrar til raskere feilsøking, redusert nedetid og økt driftssikkerhet.</span></p></p><h2>Automatisering</h2><p><p><meta></p><p><span >Selv om den nye løsningen i stor grad baserer seg på informasjon i administrative systemer, spiller integrasjon med all automatisering en viktig rolle.</span></p><p><span >- Den digitale tvillingen inkluderer kopling til historiske data fra styring- og sikkerhetssystemer. På samme måte som i styringssystemet, kan tvillingen for eksempel vise data og trendkurver fra måleinstrumenter. Dette for analyse, inspeksjon eller andre behov.</span></p><p><span >AMNYTT utfordrer Nilsen på hva som er det beste med tvillingen. </span></p><p><span >- Lav brukerterskel er helt sentralt. Introduksjonskurset tar kun halvannen time. Og det viktigste brukerne skal huske er to ting: Hvordan man søker og navigerer i løsningen. Søkefunksjonen er spesielt kraftig. Du kan nesten søke på hva som helst om aktuelt utstyr og få relevante treff, forteller han. </span></p></p><h2>Ventiler</h2><p><p><meta></p><p><span >Hvilke områder har mest glede av løsningen?</span></p><p><span >- Det er nok de som jobber med prosjekter og vedlikehold. Digital tilgjengelighet på den omfattende utstyrsparken er vitalt. Vi har for eksempel tusenvis av ventiler per fabrikk her på Herøya.</span></p><p><span >Han mener også at nyansatte og eksterne konsulenter har stor nytte av løsningen.</span></p><p><span >- Dessuten forventer unge brukere slike løsninger. Mange er vant med slikt fra spillverdenen.</span></p></p><h2>Verdibasert</h2><p><p><meta></p><p><span >Yara har hatt en trygg prosess for å komme dit de er i dag med den digitale tvillingen. I likhet med alle andre investeringer skal den være verdibasert. Ifølge Nilsen startet prosessen i 2021. </span></p><p><span >- Vi ønsket en standard løsning som er i kontinuerlig forbedring med våre behov, og foretok en grundig markedsundersøkelse. Vi landet på Kongsberg Digital hvor vi nå bidrar til videreutvikling av løsningen. Dessuten har vi nytte av erfaringsutveksling med andre brukere av løsningen gjennom et brukerforum.</span></p><p><span >Hittil har den digitale tvillingen rundt 300 brukere, de fleste i Porsgrunn, men også noen på kontorer i Oslo og Brussel. Da AMNYTT var på besøk på Herøya var tre av fire fabrikkområder klare i den digitale tvillingen i dataskya. </span></p></p><h2>KI kommer</h2><p><p><meta></p><p><span >Det siste fabrikkområdet skal være fulldigitalisert senest første kvartal i 2026. Deretter kan det bli utrulling på andre anlegg i Yara.</span></p><p><span >Den digitale tvillingen vokser altså, både i omfang og funksjonalitet. Nilsen trekker fram en ny arbeidsflyt for vedlikehold og kunstig intelligens, KI.</span></p><p><span >- Vi får såkalte Co-piloter i tvillingen. Det har vi stor tro på. Med KI om bord kan vi for eksempel gjøre dypere søk i dokumenter og finne sammenhenger i historiske data.</span></p><p><span >At gjengen som står bak den digitale tvillingen er stolte og fornøyd med innovasjonen er det ingen tvil om. Tidligere rykket selskapet inn en annonse for den i en av lokalavisene, Varden. Tenk om andre industriaktører fulgte opp med tilsvarende profilering av alle godsakene som skjer i norsk industri!</span></p></p><h2>Digital tvilling hos Yara</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Digitalisert versjon av fabrikkene i Porsgrunn</span></li><li><span >Dynamisk 3D-modell av anleggene </span></li><li><span >Har koplinger til relevante administrative og tekniske systemer</span></li><li><span >Skybasert løsning</span></li><li><span >Tilgjengelig på mobil, nettbrett og PC</span></li><li><span >Skalerbar</span></li><li><span >Får Co-piloter/kunstig intelligens</span></li></ul></p><h2>Yara</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Globalt gjødselselskap, virksomhet i 60 land.</span></li><li><span >Etablert som Norsk Hydro i 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland.</span></li><li><span >16 500 ansatte.</span></li><li><span >Driftsinntekter 15,5 milliarder USD (2023).</span></li><li><span >Kombinerer produksjon og markedsføring av plantenæringsprodukter/løsninger og industrielle nitrogenløsninger.</span></li><li><span >Har 26 produksjonsanlegg globalt.</span></li><li><span >Hovedkontor på Skøyen i Oslo.</span></li><li><span >To produksjonssteder i Norge, Porsgrunn (Herøya) og Glomfjord.</span></li><li><span >Anlegget i Porsgrunn har et integrert produksjonssystem for nitrogenbaserte produkter.</span></li><li><span >Det har Europas og Yaras største produksjonskapasitet for NPK (nitrogen, fosfor og kalium) kompleksgjødsel basert på nitrofosfatmetoden.</span></li><li><span >75 prosent av produksjonen i Porsgrunn går til oversjøiske markeder, resten til Europa.</span></li></ul><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-0390d5c1-41d8-4660-b570-33ba3a756d1d" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-3-2026/0512876001779614824?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Siemens Innovation Days: Fra automatisering til autonom produksjon]]></title>
<pubDate>Tue, 07 Jul 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/siemens-innovation-days-fra-automatisering-til-autonom-produksjon.6749470-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/siemens-innovation-days-fra-automatisering-til-autonom-produksjon.6749470-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5500019.2265.wupkzz7mzuklt7/Industrial-AI-Digital-Factory-Image_original+1000x1000.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5500019.2265.wupkzz7mzuklt7/250x250//Industrial-AI-Digital-Factory-Image_original+1000x1000.jpg" />Årets innovasjonsdager hos Siemens stod igjen i digitaliseringens navn med vyer om autonom produksjon, men selskapet har ikke lagt bort utviklingen av maskinvare for automatisering. For selv om budskap som mer programvare, kunstig intelligens og datasikkerhet fikk mest plass fra podiet, fristet den tilhørende minimessen med fysiske godbiter.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5500019.2265.wupkzz7mzuklt7/250x250//Industrial-AI-Digital-Factory-Image_original+1000x1000.jpg" /><p><meta></p><p><span >Oslo: Med rekordmange deltagere og førtiårsjubileum gikk årets innovasjonsdager innen automatisering av stabelen i egne og nye fasiliteter i Construction City. Anne Martens fortalte om starten i 1986. Den gang var tittelen maskinbyggerdager. Et dusin deltagere den gang har vokst til 160 påmeldte i år.</span></p><p><span >Digitaldirektør Frank Bråthen holder hovedinnlegget. Han filosoferer litt om tidligere spådommer for fremtiden, som flyvende biler og teleportering av mennesker fra A til B. Konklusjonen er nok at det er vanskelig å spå om fremtiden.</span></p><h2>Dark Factory</h2><p><p><meta></p><p><span >Men, visjoner er både lov og viktig. Og han lanserer morgendagens våte drøm innen produksjonsteknologi. Dette er en drøm som også Siemens har for sine fabrikker.</span></p><p><span >- Vi går fra automatisering mot autonom produksjon. Og kaller det gjerne «Dark factory», uten lys og normalt, ubemannet produksjon.</span></p><p><span >Ønsket passer godt inn i hva blant annet offshoreindustrien og skipsfarten har jobbet med lenge.</span></p></p><h2>KI hjelper</h2><p><p><meta></p><p><span >For å støtte utviklingen profilerer Simenes sitt industrielle metaverse, ispedd masse kunstig intelligens (KI). Men allerede i dag peker Bråthen på store forbedringer der selskapets KI er involvert.</span></p><p><span >- Vi har gode eksempler på reduksjon i operasjonelle kostnader, raskere utvikling og oppstart av anlegg - med digitale tvillinger - og økt robusthet, som lavere nedetid og energiforbruk. Og omfattende digitale tvillinger står sentralt i videreutviklingen av vårt industrielle metaverse.</span></p><p><span >Hva er omfattende digitale tvillinger og hvorfor er det viktig? Bråthen har selvsagt svarene:</span></p></p><h2>Konkurransen fra øst</h2><p><p><meta></p><p><span >- Det er en nøyaktig, virtuell representasjon av et fysisk produkt eller prosess. De brukes gjennom hele livsfasen for å simulere, predikere og optimalisere produktet eller produksjonssystemet. Tvillingene er laget av flere representasjoner eller modeller for ulike aspekter av fysisk oppførsel, forklarer han. – Det betyr at tvillingen, eller objektet, utvikler seg over tid og må forvaltes på en skikkelig måte. Digitale tvillinger i en lukket sløyfe byr på toveis konnektivitet mellom det fysiske produktet og den virtuelle representasjonen.</span></p><p><span >For å demme opp for fremveksten av digital produksjonsteknologi fra Asia, særlig Kina, planlegger Siemens å investere 1 milliard euro i videreutviklingen av sitt industrielle metaverse i Erlangen i Tyskland, hvor de har flere produksjonsfasiliteter i området.</span></p></p><h2>Populær minimesse</h2><p><p><meta></p><p><span >Vi kjører et sceneskifte og flytter oss til minimessen. Her får deltagerne boltre seg med elektro og automatisering, fra måleteknikk via styring til frekvensomformere og annet for høye effekter. Selv om det ikke er noen nyhetsbonanza, er utstillingen populær.</span></p><p><span >Vi kjenner igjen riggen for styring av vann og lekkasjedeteksjonen fra flere VA-messer. Den er blant annet utrustet med instrumentering og styring. Kommunikasjonsteknologier som Wifi og 5G mobil er tilgjengelig mot PLS.</span></p></p><h2>Næringsmiddel</h2><p><p><meta></p><p><span >Det mangler ikke på paneler og programvare for betjening av prosesser. Mye er fortsatt basert på selskapets WinCC.</span></p><p><span >- Selv om det har noen år på nakken, har det stabile basissystemet gjort at vi stadig kan modernisere og forbedre brukergrensesnittet for operatørene, forteller Geir Kvamme. </span></p><p><span >Han har også med seg fysiske nyheter, som et hygienisk panel blant annet myntet på næringsmiddelindustrien.</span></p></p><h2>Redundans</h2><p><p><meta></p><p><span >Vi finner litt ferskvare innen styring også. Julie Hallenstvedt viser oss selskapets PLS S7-1500 med redundans. </span></p><p><span >- Nå kan man legge til nye moduler, for eksempel I/O (innganger/utganger) under drift, såkalt «runtime». Det er selvsagt viktig for modifikasjoner i prosesser som ikke kan stoppes.</span></p><p><span >Hos Steffen Andreassen finner vi en kjekk sak for fleksibel engineering, en kompakt I/O-modul for feltinstallasjon med 16 konfigurerbare kanaler. Den er døpt Compact Field Unit på siemensk.</span></p><p><span >- Enheten er klar for installasjon og er designet for et bruk i et stort temperaturvindu. Brukeren kan fritt konfigurere hver kanal individuelt til å være analog inngang, analog utgang, digital inngang eller digital utgang.</span></p></p><h2>Feltinstallasjon</h2><p><p><meta></p><p><span >Og mens vi er inne på slike feltmoduler. Zubair Iqbal viser oss rimelig nye I/O-moduler for montasje i felt, gjerne uten skap.</span></p><p><span >- Vi ser en trend hvor stadig flere distribuerte I/O-moduler installeres uten beskyttelse fra skap. Disse modulene har beskyttelsesgrad på minst IP65 («ingress protection). Den råeste er i IP69K, som blant annet kan spyles med såpevann under høyt trykk.</span></p><p><span >Han byr også på en ny generasjon av selskapets PLS S7-1200, nå med etternavnet G2 (andre generasjon).</span></p></p><h2>Kraftigere, men krympet</h2><p><p><meta><span >- Den har blant annet fått kraftigere CPU (central processing unit, red. anm.) samtidig som vi har krympet størrelsen. Vi har også forbedret brukervennligheten med NFC (near field communication, red. anm.) for overføring av diagnostikkinformasjon til mobiltelefon med en dedikert app. Tidligere var det nødvendig å koble seg opp med en PC.</span></p></p><h2>Siemens Innovation Days</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Todagers, årlig arrangement</span></li><li><span >160 deltagere, rekord</span></li><li><span >40 års jubileum i 2026</span></li><li><span >Konferanse, utstilling og infoshops</span></li><li><span >Kunder presenterer prosjekter/anlegg</span></li><li><span >Målgruppe: Maskinbyggere, systemintegratorer og sluttbrukere</span></li></ul></p><h2>Industriell KI-assistent</h2><p><p><meta></p><p><span >Siemens er godt i gang med sin industrielle Copilot, en assistent basert på kunstig intelligens. Den kan blant annet hjelpe med generering av kode for styringssystemer og skal være fullastet med kunnskap om selskapets teknologi og bruk av den. Digitaldirektør Frank Bråthen spøker kanskje litt når han omtaler assistens hjelp for kunnskap:</span></p><p><span >- Om Siemens visste hva Siemens vet. Og det vet Copiloten. Den har blant annet tilgang til 24 000 manualer, 13 000 ofte-stilte-spørsmål (FAQ) og 2500 applikasjonseksempler.</span></p></p><h2>Norges smarteste</h2><p><p><meta></p><p><span >Jakten på Norges smartest industribedrift er på gang igjen. Norsk Industri har sammen med Siemens kåret landets smarteste i mer enn ti år. </span></p><p><span >Industribedrifter kan nominere seg selv, eller kan bli nominert av andre. Nominasjonen er åpen fra 2. mars til 7. april 2026. Sjekk nettsiden smartindustri.no.</span></p><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-0390d5c1-41d8-4660-b570-33ba3a756d1d" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-3-2026/0512876001779614824?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Komplett logistikkautomatisering, nå med KI-drevne roboter]]></title>
<pubDate>Tue, 30 Jun 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/komplett-logistikkautomatisering-na-med-ki-drevne-roboter.6749061-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/komplett-logistikkautomatisering-na-med-ki-drevne-roboter.6749061-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5499134.2265.pbpspqub7jj7qm/IMG_1950_edit.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5499134.2265.pbpspqub7jj7qm/250x250//IMG_1950_edit.jpg" />Den fysiske delen av Norges største nettbutikk, Komplett, er full av avansert, industriell teknologi som sørger for effektiv håndtering av varene, fra handlekurv til transport til kunden. Siste skudd på stammen er helautomatiske roboter for hulter-til-bulter-plukking og best mulig plassering i kundeeskene, drevet av kunstig intelligens.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5499134.2265.pbpspqub7jj7qm/250x250//IMG_1950_edit.jpg" /><p><meta><span >Sandefjord: Før vi gir oss i kast med roboter og annen automatisering, kan det være kjekt med et innblikk i nettbutikkens virksomhet. Hovedlageret i Vestfoldbyen distribuerer varer til flere nettbutikker i Skandinavia. Kundene hos Komplett kan velge fra rundt 13 000 elektronikkprodukter. I snitt sendes 12000 varer ut per dag, men det er store sesongvariasjoner. Opp mot 2000 varer i timen. Tenk Black Friday/Week og julestria. Totalt lagerareal nærmer seg 30 000 m2. </span></p><h2>Industrielt</h2><p><p><meta></p><p><span >Lagerområdene har transportbaner på kryss og tvers, i flere etasjer. Ansvarlig for lager og logistikkutvikling Kjetil Sundland Henriksen forteller at det er over to kilometer med slike transportbaner på anlegget. Det hele gir et solid, industrielt inntrykk. Samtidig er det nok plukklagersystemet AutoStore som fanger størst oppmerksomhet.</span></p><p><span >- Det er selve hjertet i logistikken vår. Vi var et av de første selskapene som tok i bruk systemet, tilbake i 2007, sier Henriksen. </span></p></p><h2>Robotvogner</h2><p><p><meta></p><p><span >AutoStore er et kubisk, helautomatisk lagersystem. Henriksen forteller at Kompletts løsning har nærmere 74 000 lokasjoner, fordelt på 16 etasjer. 5446 kubikkmeter lagervolum er tilgjengelig. På rutenettet over øverste etasje kjører 99 robotvogner. Helt automatisk.</span></p><p><span >- AutoStore-robotene har åtte hjul for fem-veis bevegelse. De kan kjøre med en hastighet på 1,2 meter per sekund, og kan jobbe døgnet rundt. De lader seg selv når det er nødvendig, forteller han.</span></p></p><h2>Maskinsyn</h2><p><p><meta></p><p><span >Når AutoStore-robotene kommer med varer for en ordre, tar de turen til en pakkestasjon. Og det er her de nye, KI-drevne robotene er tatt i bruk. Nå er det automatisk hulter-til-bulter-plukking og ditto pakking i kundeesker som gjelder. En kraftig industrirobot fra ABB er vertsmaskin. </span></p><p><span >- Maskinsyn, blant annet 3D-kameraer fra norske Zivid, og andre optiske sensorer er på plass på roboten for å levere data til styringen, forteller Kenneth Hofstedt, ansvarlig på teknisk avdeling. – Ved hjelp av kunstig intelligens analyseres hvert plukk, både på sensor og videonivå. Robotstyringen vurderer beste måte å foreta plukket på, eventuelt justerer det basert på tidligere erfaringer. </span></p></p><h2>Suge-gripere</h2><p><p><meta></p><p><span >Automatisk plukking av inntil åtte produkter fra AutoStore-robotene i en tilnærmet uendelig miks av plasseringer er ikke akkurat en standard applikasjon. </span></p><p><span >- De nye KI-baserte robotene vurderer selv hvilken suge-griper som skal benyttes for hvert plukk og monterer griperen selv, sier han. - Toleransen er ca. én cm for at roboten skal kunne suge fast og frakte varen fra AutoStore-roboten til kundeesken på en pålitelig måte.</span></p></p><h2>Tomrom</h2><p><p><meta></p><p><span >De tyngste og største varene skal typisk plasseres i bunnen av kundeesken. </span></p><p><span >- Samtidig skal plassen i esken utnyttes maksimalt, både for sikker håndtering og transport og minimalt med tomrom når den lukkes, forteller Hofstedt.</span></p><p><span >For luft, altså ubenyttet plass i esken, har Komplett sluttet å sende. Det øker bærekraften. Sjekk egen sak om prosjektet som ga rått kutt i eskevolum og plastforbruk og reduksjon i containere for transport til kunder.</span></p><p><span >Med automatisk robotplukking fra AutoStore og ditto plassering av varene i kundeesker, er varene kun i kontakt med mennesker to ganger: Ved innlegging i AutoStore-systemet og lasting på bil. </span></p></p><h2>Innfrir</h2><p><p><meta></p><p><span >Ambisjonen med de nye KI-baserte plukk- og plasseringsrobotene var at de skulle jobbe like raskt som mennesker, med samme kompleksitet og helst enda bedre kvalitet.</span></p><p><span >- De nye robotene har blitt en skikkelig ressurs, særlig når det er ekstra stor leveringsaktivitet. Løsningen innfrir forventningene, sier Kjetil Sundland Henriksen. – Motivasjonen har ikke vært å erstatte mennesker. Hovedmålet er bedre håndtering av sesongvariasjoner og kunne håndtere veksten vår. </span></p></p><h2>Robotvennlig</h2><p><p><meta></p><p><span >Komplett har hatt med seg tre hovedpartnere for å realisere robotprosjektet, som er sømløst integrert med AutoStore og transportbanesystemet til maskinene som håndterer resten av pakkeprosessen.</span></p><p><span >- Nomagic har levert robotene med styring, ITO har stått for omkringliggende utstyr mens Pearl har utført oppgraderingen i forretningssystemet vårt, SAP S/4HANA EWM.</span></p><p><span >En liten fun-fact til slutt: Nye varer i sortimentet går gjennom et visuelt, kubisk skann før de sendes inn i Autostore. Dette for å verifisere dimensjoner og sjekke om varen er robotvennlig, det vil si kan plukkes av robotene. Dersom varen får tommelen opp, noe de aller fleste får, blir den merket med et attributt i IT-systemet som bekrefter dette – og får et tilhørende robotsymbol.</span></p></p><h2>KI-baserte roboter</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >AutoStore-kasser henter og frakter inntil åtte varer til nye KI-baserte plukke- og plasseringsroboter</span></li><li><span >Plassering av varer i AutoStore-roboter og kundeesker har tilnærmet uendelige mange kombinasjoner</span></li><li><span >De KI-baserte robotene plukker automatisk varene fra AutoStore-robotene og plasserer dem på best mulig måte i kundeesker basert på regler, prioriteringer og erfaringer</span></li><li><span >Nomagic leverer komplette, KI-baserte roboter med maskinsyn, sensorer og suge-gripere</span></li><li><span >Industriroboter fra ABB er vertsmaskin for de nye, KI-baserte robotene</span></li></ul></p><h2>Sparer én container daglig</h2><p><p><meta></p><p><span >Ved å eliminere tomrom i eskene, sparer Komplett daglig én container i transport. Det har de oppnådd med nye pakkelinjer, designet og tilpasset av selskapets egen logistikkavdeling i samarbeid med ITO PallPack.</span></p><p><span >Nye eskereisere og pakkemaskiner, samt skreddersydde transportører i to etasjer har gjort susen. Nå pakkes varene automatisk uten luft i tre standard eskestørrelser.</span></p><p><span >Tre identiske pakkelinjer er i aksjon, hver konfigurert for sitt eskeformat. Hver eske kommer med innhold fra pakkestasjonene (se hovedartikkel om KI-baserte roboter) i etasjen over, på transportbane rett inn i pakkemaskinen. </span></p></p><h2>Femtrinns</h2><p><p><meta></p><p><span > - Det er en femtrinnsprosess i hver maskin. Først måles høyden på innholdet. Så klippes kantene på esken ned, sidene perforeres og vingene brettes inn. Til sist limes lokket på. Ferdig lukkede esker transporteres videre for etikettering, sortering og forsendelse, forteller Kenneth Hofstedt, ansvarlig på teknisk avdeling hos Komplett.</span></p><p><span >Eskekvaliteten er valgt ut med tanke på at de skal sikre god transport uten skader og unødvendige returer. De tre standardstørrelsene er valgt ut fra ordresammensetningen fra nettbutikkene som Komplett Group drifter. Tidligere ble eskene teipet manuelt. Og de benyttet inntil ti eskestørrelser.</span></p></p><h2>Vinn-vinn</h2><p><p><meta></p><p><span >- Pakkeløsningene er en vinn-vinn-løsning. Vi reduserer karbonavtrykket og forbedrer leveringstiden. På toppen av det blir det en bedre ergonomisk hverdag for medarbeiderne som stabler esker på pall, sier Kjetil Sundland Henriksen, ansvarlig for lager og logistikkutvikling i selskapet. - En spart container hver eneste dag har utvilsomt betydning miljømessig. Det samme gjelder plastmengden. Vi har beregnet å spare 17 tonn plast i året.</span></p><p> </p><p><span >Kilde: ITO PallPack</span></p></p><h2>Komplett Group</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Nordens største nettbutikkjede innen elektronikk</span></li><li><span >Har nettbutikker som Komplett, NetOnNet, Webhallen og Itegra</span></li><li><span >Omsetning 15,3 milliarder (2024)</span></li><li><span >Ca. 1500 ansatte</span></li></ul><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-0390d5c1-41d8-4660-b570-33ba3a756d1d" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-3-2026/0512876001779614824?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Første produksjon av norske havredrikker gjennom smart samarbeid]]></title>
<pubDate>Tue, 23 Jun 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/forste-produksjon-av-norske-havredrikker-gjennom-smart-samarbeid.6748624-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/forste-produksjon-av-norske-havredrikker-gjennom-smart-samarbeid.6748624-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5498089.2265.lwwwjnauztnknn/IMG_1784.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5498089.2265.lwwwjnauztnknn/250x250//IMG_1784.jpg" />Norgesmøllene tar med seg forbehandlet, norsk havre fra møllene i Skien over Oslofjorden for produksjon av havredrikker hos NEN-produkter AS i Fredrikstad. Et flunkende nytt produksjonsanlegg er koplet til eksisterende tapperi, pakkeri og logistikkfunksjoner.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5498089.2265.lwwwjnauztnknn/250x250//IMG_1784.jpg" /><p><meta><span >Fredrikstad: AMNYTT ankommer NENs anonyme, på utsiden, juicefabrikk. Men førsteinntrykket bedrar. Innenfor veggene har det siden midten av 1980-tallet blitt produsert og tappet utallige millioner liter juice av ymse slag for flere norske matvarekjeder. Det engelske utrykket er «private label». Og godsakene er å finne på hyllene i de fleste butikker i landet.</span></p><h2>Innflagging</h2><p><p><meta></p><p><span >Anlegget for produksjon av juice hadde ledig kapasitet og deler av bygget var ikke bruk. </span></p><p><span >- Samtidig var vi i Norgesmøllene på jakt etter produksjon av havredrikker i Norge, sier Bent Solbakken, fag- og prosjektdirektør i selskapet. – Vi ønsket rett og slett at å ta hjem fabrikasjonen for å ha en helnorsk produksjonskjede.</span></p><p><span >For å låne et engelskspråklig uttrykk, må det sies at samarbeidet mellom NEN og Norgesmøllene har blitt «et ekteskap i himmelen».</span></p><p><span >- Vi etablerte et nytt produksjonsanlegg for havredrikker i ledige områder hos NEN, forteller Solbakken. - Men, det er koblet til NENs tappeanlegg og pakkeri, som nå brukes av begge selskap, altså til tapping av både NENS juice og Norgesmøllens havredrikker.</span></p></p><h2>Skinner</h2><p><p><meta></p><p><span >Vi starter turen i det nye anlegget som Norgesmøllene har etablert. Besøk i fabrikker for næringsmidler er gjerne en fryd for øyet. Havredrikkproduksjonen er intet unntak. Det skinner i tanker og rør, som seg hør og bør.</span></p><p><span >Hver produksjonsbatch består av 800 kg havre. Den har blitt forbehandlet hos Norgesmøllene i Skien, et anlegg du har kunnet lese om i en tidligere utgave av AMNYTT. </span></p><p><span >- Det nye anlegget består av tre prosessavsnitt. Den avanserte produksjonsprosessen styres eller overvåkes via lokale operatørpaneler, men også fra NENs sentrale operatørstasjon, forteller IT/prosesstyringsansvarlig Dag Petter Berg hos Norgesmøllene.</span></p></p><h2>Styringen</h2><p><p><meta></p><p><span >Han forteller at de tre prosessavsnittene er utstyrt med hver sin PLS og distribuert I/O.</span></p><p><span >- To av avsnittene har Siemens S7 PLS med distribuert I/O fra Wago via Profinet. Operatørpanelene, også fra Siemens, kommuniserer på samme nettverk med PLS-ene. Det siste prosessavsnittet styres av PLS-er fra Delta, en kinesisk produsent.</span></p><p><span >Ifølge Berg har Foodtech vært navet i leveransen og sørget for at alt spiller sammen. Polske Biostar har hatt ansvar for å sy sammen styringen mellom prosessavsnittene og NENs styringssystem. </span></p></p><h2>Forbehandlet</h2><p><p><meta></p><p><span >Mens vi er inne på styring, tar vi like godt med mer om automatiseringen.</span></p><p><span >- Sensorer er stort sett levert av Ifm Electronic, målere fra Endress+Hauser, omformere fra Danfoss mens kontaktorer og diverse koblingsmateriell kommer fra Schneider Electric, forteller Berg.</span></p><p><span >Den forbehandlede havren starter reisen mot havredrikk med tilsetning av varmtvann og enzymer. Sistnevnte er en katalysator i prosessen. Ifølge fag- og prosjektdirektør Bent Solbakken er superstabil temperatur alfa og omega for at enzymene skal virke på en god måte samtidig som de ikke blir inaktivert av for høy temperatur.</span></p><p><span >- Nøyaktig temperaturregulering er vitalt. Vi bruker en miks av damp og vann. Settpunktet for temperaturen er hemmelig, men jeg kan fortelle at arbeidsvinduet kun er pluss/minus én grad.</span></p></p><h2>Romtemperatur</h2><p><p><meta></p><p><span >Etter én times tid skal enzymene deaktiveres, nå i en ny tank. En ny runde med damp løfter temperaturen med 30 grader. Og for å lette litt på sløret, får vi vite at vi fortsatt er under kokepunktet.</span></p><p><span >- Blandingen går inn i en dekanter, hvor uløselig fiber siles ut. Deretter reduseres temperaturen til romtemperatur gjennom en varmeveksler, forklarer Solbakken. - Basen på rundt 20 grader består nå av 12-13 prosent havre og tilsettes små mengder olje, som rapsolje.</span></p></p><h2>UHT</h2><p><p><meta></p><p><span >Nå har havredrikken kommet til NENs eksisterende produksjonsanlegg. Temperaturen skal mildt sagt få seg et kjapt løft, til godt over kokepunktet.</span></p><p><span >- Nå kjøres blandingen gjennom en prosess med ultrahøy temperatur, såkalt UHT. Vi kan ikke dele hvor høy temperaturen er. Men, økningen gjøres på veldig kort tid, noen sekunder, og på en skånsom måte, sier han. - Etter UHT går drikken gjennom en homogenisator under høyt trykk, for enda bedre miksing og emulgering.</span></p></p><h2>Tapping</h2><p><p><meta></p><p><span >Etter det store temperaturløftet, eller UHT, går havredrikken inn i en roligere periode.</span></p><p><span >- Den overføres til en aseptisk, eller steril tank. Mellomlagringen varer opptil 24 timer, forteller Berg. - Og så kan tappingen starte. Kapasiteten er 6000 liter per time per tappelinje. NEN har tre slike pakkelinjer fra Tetrapak.</span></p><p><span >6000 énliterskartonger i timen høres kanskje ikke superraskt ut, men det er altså nesten to per sekund. Og det er flere mekaniske prosesser i sving og grundig visuell sjekk av hver eneste kartong. En lekkasje kan gjøre mye skade i en ferdigpakket pall.</span></p></p><h2>Til tjeneste</h2><p><p><meta></p><p><span >I pakkeriet/palleteringsanlegget er store industriroboter i sving. Automatisering trenger også fysiske muskler. </span><br><span >Ferdig tappet havredrikk har en inkubasjonstid på en uke, før den verifiseres og frigis for salg.</span></p><p><span >På samme måte som NEN er leieprodusent for dagligvarekjedene, er Norgesmøllene klare for å gjøre det samme med havredrikker. Jeg er havren, og jeg kan også drikkes!</span></p></p><h2>Norgesmøllene</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Eies av den norske bonden gjennom Felleskjøpet Agri</span></li><li><span >Hovedkontor i Bergen sentrum</span></li><li><span >Etablert i 1866</span></li><li><span >Benytter primært norske råvarer</span></li><li><span >Produserer mel og kornbaserte produkter</span></li><li><span >Har tre produksjonsanlegg: Buvika, Skien og Vaksdal</span></li><li><span >135 ansatte</span></li><li><span >Merkevarer som Norgesmøllene og Urkraft</span></li></ul></p><h2>Norgesmøllene, Skien</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Leverer forbehandlet havre til produksjonen av havredrikker hos NEN i Fredrikstad</span></li><li><span >Etablert i 1891</span></li><li><span >Har hvete-, kombi- og havremølle</span></li><li><span >Formaler 45 000 tonn hvete og rug årlig</span></li><li><span >Foredler 12 500 tonn havre per år</span></li><li><span >I tillegg til standard melprodukter, produseres havreprodukter, barer, glutenfrie produkter, granola og müsli</span></li></ul></p><h2>Havredrikkproduksjon</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Hos juiceprodusenten NEN i Fredrikstad</span></li><li><span >Norgesmøllene har etablert anlegg for produksjon av havredrikker</span></li><li><span >Felles tapperi, pakkeri og logistikk med NEN</span></li><li><span >Produserer to typer havredrikker, flere på gang</span></li><li><span >Produserer 500 000 liter årlig</span></li><li><span >Har ledig kapasitet for leieproduksjon</span></li></ul></p><h2>Urkraft havredrikker</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Laget av 100 prosent norsk havre</span></li><li><span >Produsert i Norge</span></li><li><span >Naturlig og plantebasert alternativ til melk</span></li><li><span >Har mild smak og god næringsverdi</span></li><li><span >Rik på fiber, fri for laktose</span></li><li><span >To varianter på nåværende tidspunkt: Naturell og Barista</span></li><li><span >Baristavarianten foretrekkes av mange baristaer pga. kremete konsistens og god skumming</span></li><li><span >Tåler ett års lagring uåpnet, åpnet ca. én uke i kjøleskap</span></li><li><span >Bærekraftig: 1 kg havre gir 6 liter havredrikk eller 2/3 dl kumelk (pluss kjøtt)</span></li><li><span >Selges blant annet hos Rema 1000, Kiwi og Meny.</span></li></ul><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-0390d5c1-41d8-4660-b570-33ba3a756d1d" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-3-2026/0512876001779614824?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Tar trykk- og nivåmåling til skyene]]></title>
<pubDate>Wed, 27 May 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/tar-trykk-og-nivamaling-til-skyene.6746576-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/tar-trykk-og-nivamaling-til-skyene.6746576-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493979.2265.s7qnnjtminuuai/IMG_0077.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493979.2265.s7qnnjtminuuai/250x250//IMG_0077.jpg" />BRANDSTORY (Betalt innhold)&nbsp;VEGA holder standen som markedsleder og trendsetter innen radar nivåmåling. Samtidig øker selskapet trykket på trykkmålinger. Og uansett måleprinsipp slår selskapet et slag for skyuniverset MyVEGA.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493979.2265.s7qnnjtminuuai/250x250//IMG_0077.jpg" /><p><meta></p><p><span >Drammen: Når selskapet leverer to av tre radar nivåmålere i markedet, både globalt og i Norge, er det forståelig at de ser på andre måleprinsipper for å ekspandere fotavtrykket.</span></p><p><span >- Vi vil gjerne gjøre mer på trykk, forteller daglig leder Rune Stenkjær. - Det er flere initiativ i gang for å realisere ambisjonene, både på produkt- og markedssiden.</span></p><h2>Kjapp respons</h2><p><p><meta></p><p><span >VEGA har vært i Norge siden 1988, først med distributør. I år feirer selskapet 10-årsjubileum med eget datterselskap her i landet. Selv om de gule boksene, altså instrumentene, er viktig for suksessen i Norge, har andre grep stått sentralt.</span></p><p><span >- Gode produkter må selvsagt ligge i bunnen. Men, hos oss er også høy teknisk kompetanse og korte responstider for leveranser og support alfa og omega, sier Stenkjær. - Hos oss kan alle medarbeidere svare på tekniske spørsmål når kunden ringer. De fleste som tar kontakt, har behov for en kjapp avklaring.</span></p></p><h2>Kjeledress</h2><p><p><meta></p><p><span >Og selv om VEGA i Norge har dedikerte servicepersoner, går ikke toppledelsen av veiene for å stille i kjeledress på kundens anlegg dersom behovet skulle melde seg.</span></p><p><span >- Både jeg og andre ledere i selskapet klatrer til toppen på tanker og siloer for å jobbe med våre instrumenter. Det bidrar til å holde oss oppdatert på løsninger og applikasjoner.</span></p><p><span >Stenkjær peker også på en annen tjeneste som har fått stor oppmerksomhet blant kundene.</span></p></p><h2>Skybasert</h2><p><p><meta></p><p><span >- Vårt skyunivers MyVEGA passer som hånd i hanske for det norske markedet. Tjenesten har logistikkfunksjoner og administrasjon av egne instrumenter, forteller han. -  Samtidig har webportalen funksjoner for backup av egne konfigurasjoner og muligheter for midlertidig deling av data med oss for online assistanse. Det kan være svært nyttig. Kundene har selvsagt full kontroll over deling av data.</span></p><p><span >Ute i felt er det kanskje Blåtann som gjelder, for konfigurasjon, backup med mer. Noen tenker kanskje at de trenger instrumenter av nyere dato for å få glede av skyuniverset. Men med VEGAs modulære konsept, kalt PLICS, kan også eldre instrumenter snakke Blåtann.</span></p></p><h2>Bryter</h2><p><p><meta></p><p><span >- Vi kan oppgradere instrumenter laget fra 2002 med Blåtann-kommunikasjon, forteller «account manager» Pål Kvam. – Det gir full funksjonalitet for eldre instrumenter i den skybaserte webportalen.</span></p><p><span >I takt med at datasikkerhet blir stadig viktigere, har instrumentene en kjekk funksjon:</span></p><p><span >- Blåtann-kommunikasjonen kan skrus av og på med en fysisk bryter når det er behov for det, sier Kvam.</span></p></p><h2>Kursing</h2><p><p><meta></p><p><span >Som nevnt står god kompetanse hos medarbeiderne høyt i kurs. Men selskapet har også et høyt aktivitetsnivå med opplæringstilbud til kundene.</span></p><p><span >- Våre månedlige todagerskurs for nivåmåling er populære. De er faktisk en integrert del av opplæringen hos flere store norske industribedrifter, forteller han. - Vi tilbyr også skreddersydde kurs.</span></p></p><h2>Uten en tråd</h2><p><p><meta></p><p><span >Kvam forteller at det stadig dukker opp nye applikasjoner innen nivåmåling.</span></p><p><span >- Det er nesten ikke grenser for nye områder vi leverer nivåmåling til. Ta for eksempel vår batteridrevne, trådløse radar nivåmålere i VEGAPULS Air-serien, forteller han. - Med bedre dekning enn 4G mobilnett, gjør den jobben med nivåmåling i bekkeløp, overløpskummer med mer.</span></p></p><h2>Festival</h2><p><p><meta></p><p><span >Interessen fra landbruket er også økende for trådløse nivåmålinger.</span></p><p><span >- Bønder og deres leverandører får bedre oversikt over nivået i siloer. Vi tilbyr funksjonalitet med forecasting av forbruk av for eksempel kraftfôr. Det kan hjelpe leverandøren av dette med planlegging av nye leveranser.</span></p><p><span >Og det stopper ikke der:</span></p><p><span >- Også festivaltoaletter og offentlige søplebøtter kan trenge gode og trådløse nivåmålinger, sier han.</span></p></p><h2>Morgendagen</h2><p><p><meta></p><p><span >Hva tror han om veien videre for VEGA i Norge?</span></p><p><span >- I tillegg til bransjer vi jobber med i dag, som olje og gass, landbasert industri, skip, akvakultur og vann og avløp, har vi stor tro på fornybart som hydrogen og karbonfangst og lagring. Samtidig ser vi at såkalt brownfield, altså eksisterende olje- og gassinstallasjoner, blir stadig viktigere for oss. Ellers jakter vi kontinuerlig på nye, dyktige medarbeidere, og kanskje åpner vi en avdeling i Midt Norge, avslutter Pål Kvam. </span></p></p><h2>Prosjekter i parallell</h2><p><p><meta></p><p><span >VEGA i Norge har de senere årene bygd opp en dedikert prosjektavdeling. </span></p><p><span >- Det har vi gjort for å håndtere større og flere prosjekter i parallell, forteller daglig leder Rune Stenkjær. – Avdelingen har god kapasitet og de ansatte høy kompetanse for å gjennomføre komplekse og omfattende prosjekter.</span></p><p><span >Han forteller om leveranser av nivåmålepakker til Yggdrasil, et offshore-prosjekt i regi av Aker BP.</span></p><p><span >- Vi leverer utstyr til alle fem plattformene i parallell. Det er omfattende prosjekter hvor det er viktig med dedikerte prosjektressurser. Og selv om vi har vokst og fått en annen struktur enn tidligere, er det samme policy som gjelder: Kundesupport står øverst på agendaen. Samtidig er det ikke slik at alle gjør alt lenger, sier han.</span></p></p><h2>Historiske høydepunkter</h2><p><p><meta></p><p><span >VEGA har vært til stede med distributør i Norge siden 1988. Feirer 10 årsjubileum med eget datterselskap her i landet i 2025. Her er noen av høydepunktene underveis.</span></p><ul><li><span >1959: VEGA etableres</span></li><li><span >1988: Norsk distributør (Hyptech)</span></li><li><span >1990: Store leveranser av nivåmålinger til pukk, stein og gruver i Norge</span></li><li><span >1998: Verdens første to-leder radar nivåmåler</span></li><li><span >1990/2000-tallet: Dominerende leverandør av nivåmålinger til drilling i Norge</span></li><li><span >2002: Lansering av modulært, bakover-kompatibelt instrumentsystem (PLICS)</span></li><li><span >2000-tallet og videre: Store leveranser av nivå og trykk til offshore, skip, industri, akvakultur, vann og avløp…</span></li><li><span >2015: VEGA i Norge etableres</span></li><li><span >2016: Verdens første 80 GHz radar nivåmåler for væske</span></li></ul></p><h2>VEGA</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Ledende produsent og leverandør av trykk- og nivåmåling</span></li><li><span >Trendsetter innen radar nivåmåling</span></li><li><span >Hovedkontor i Black Forest i Tyskland</span></li><li><span >Har 2600 ansatte globalt hvorav 1200 ved hovedkontoret</span></li><li><span >Representert i Norge siden 1988</span></li><li><span >Markerer 10 år som eget datterselskap i Norge (etablert i 2015)</span></li><li><span >Hovedkontor i Drammen, avdeling i Stavanger</span></li><li><span >Omsetning i Norge ca. 120 millioner kroner (2024)</span></li></ul><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-0390d5c1-41d8-4660-b570-33ba3a756d1d" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-3-2026/0512876001779614824?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Sømløst i tid og rom, digitalt fra A til Å]]></title>
<pubDate>Tue, 26 May 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/somlost-i-tid-og-rom-digitalt-fra-a-til-a.6746479-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/somlost-i-tid-og-rom-digitalt-fra-a-til-a.6746479-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493758.2265.sulaqnzwmnwusl/Johan+Castberg+-+Equinor.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493758.2265.sulaqnzwmnwusl/250x250//Johan+Castberg+-+Equinor.jpg" />NFEA-konferansen ”digitalisering i automatiseringsdomenet 2025” bød på teknologiske fremskritt for digitalisering av operasjonell- og informasjonsteknologi fra vugge til grav. Digitale modeller og tvillinger og kommunikasjonsteknologi står i sentrum.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493758.2265.sulaqnzwmnwusl/250x250//Johan+Castberg+-+Equinor.jpg" /><p><meta></p><p><span >Oslo: Som vanlig bød konferansen på et teknologitungt innhold. Vi skal holde oss i overflaten og formidle noen av de store linjene. Og det er ikke bare utstyr for ulike oppgaver som skal spille sømløst sammen. Også på organisasjonsnivå skjer det ting.</span></p><p><span >- Foreningen for digitale tvillinger (</span><a href="https://industrialdigitaltwin.org/en/"><span ><u>IDTA</u></span></a><span >) og </span><a href="https://opcfoundation.org/"><span ><u>OPC</u></span></a><span > Foundation har etablert en felles arbeidsgruppe. Den jobber for å oversette informasjonen mellom modellene, sier Karsten Schneider fra Siemens. Han er ansvarlig for standardisering i selskapet, aktiv i plattformen for industri 4.0-initiativet og styremedlem i IDTA.</span></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering]]></title>
<pubDate>Fri, 22 May 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/rolf-skatvedt-total-fiscal-metering.6746303-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/rolf-skatvedt-total-fiscal-metering.6746303-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493425.2265.qbwskzlnnqlblq/DSC_0009.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493425.2265.qbwskzlnnqlblq/250x250//DSC_0009.jpg" />Det er neppe noen som slår Rolf Skatvedt (67) på kompetanse innen fiskale mengdemålinger av olje og gass – som gir riktig avregning av store verdier for operatører og myndigheter. Men at han ble ekspert på fiskale- og kjøp og salgssystemer i olje og gassindustrien skjedde ved en tilfeldighet for mer enn 40 år siden.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493425.2265.qbwskzlnnqlblq/250x250//DSC_0009.jpg" /><p><meta></p><p><span >Tønsberg: I dag jobber Skatvedt med såkalte tie-in-prosjekter av havbunnsfelt i Nordsjøen. Les mer om dem i egen sak. Her skal vi ta en runde på hans omfattende karriere.</span></p><p><span >Vi skrur klokka tilbake til 1980. Samme år utbrøt krigen mellom Iran og Irak, John Lennon (fra Beatles) ble drept i New York og Ronald Reagan ble valgt til president i USA. </span></p><h2>Seismikk</h2><p><p><meta></p><p><span >Den unge Skatvedt ble uteksaminert som ingeniør innen kybernetikk med prosesskontrollsystemer og mikroprosessorteknologi. </span></p><p><span >- Etter utdannelsen tok jeg førstegangstjenesten i Sjøforsvaret, forteller han. – Som oppskrevet kvartermester fikk jeg mulighet til å undervise og delta i aktiviteter på radarskolen, det vil si høyfrekvente elektromagnetiske systemer, ved Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.</span></p><p><span >Med ekstra kunnskap om elektromagnetiske bølger, herunder sonar- og ekkoloddsystemer, ble det arbeid med seismikk.</span></p><p><span >- Etter førstegangstjenesten søkte jeg tre stillinger i bransjen, og fikk tilbud fra alle sammen. Jeg valgte én av dem hvor jeg jobbet med høyoppløselig og dyp seismikk.</span></p></p><h2>Ansvar</h2><p><p><meta></p><p><span >Etter et par år med kartlegging av olje- og gassressurser, ble det jobb høyere i næringskjeden.</span></p><p><span >- Jeg deltok i utbyggingen av Gullfaks-feltet, blant annet med prosesskontrollsystemet. Det var en lærerik tid, sier Skatvedt.</span></p><p><span >Underveis fikk han en forespørsel som la grunnlaget for ekspertkompetansen han er kjent for i olje- og gassbransjen i dag.</span></p><p><span >- Jeg ble spurt om jeg kunne ta titt på systemene for fiskalmålinger på Gullfaks A-plattformen. Jeg sa ja, uten å vite helt hva det gikk ut på, forteller han. – Men, som 23-åring tenkte jeg at jeg kunne fikse det med min tekniske kompetanse på instrument- og prosesskontrollsystemet ombord. Samtidig synes jeg det var absurde krav til måleusikkerhet sammenlignet med prosessmålinger.</span></p></p><h2>Pause</h2><p><p><meta></p><p><span >Joda, det er nettopp slike krav som både da og nå sørger for riktig avregning av verdier og beskatning i bransjen. Og den unge ingeniøren løste oppgaven på en god måte. Det førte til flere oppgaver innen faget, blant annet for Gullfaks C-, Snorre- og Statfjord-plattformene.</span></p><p><span >Tidlig på 1990-tallet tok Skatvedt en noe nedtonet rolle fra fiskale systemer innen oljeindustrien.</span></p><p><span >- Jeg ble ansatt i Simrad Albatross (nå Kongsberg Maritime, red. anm.) og var der rundt ti år. Der hadde jeg blant annet ansvar for service, opplæring og ettersalg til prosesskontrollsystemer og dynamisk posisjonering (DP). </span></p></p><h2>Bragd</h2><p><p><meta></p><p><span >Han mener selskapets oppfinnelse og utvikling av DP er en av de største ingeniørbragdene i Norge. Etter mye læring fra arbeidet med DP og prosesskontrollsystemet AIM, gjør han comeback hos oljeselskapene. Opplæring står høyt på agendaen. Tilbake i 2009 skrev denne journalisten en artikkel om ham i et (annet) fagtidsskrift med overskriften «Kompetansekongen». </span></p><p><span >- Jeg var konsulent for hele kjeden av oppgaver, fra mulighetsstudier, Front End Engineering (FEED) og opplæring til auditering av installasjoner, for fiskale målinger. Oppdragsgiverne var hele paletten av selskaper på norsk kontinentalsokkel og myndigheter, med oppdrag i Midtøsten og Afrika.</span></p></p><h2>Rettsaker</h2><p><p><meta></p><p><span >I denne perioden fikk Skatvedt i oppdrag å være fagekspert i diverse voldgift og rettsaker innenfor måling, allokering og rapportering av fiskale data, eksempelvis en sak mellom to leverandører av flerfasemålere. Spliden stod om intellektuelle eiendomsrettigheter til teknologi for flerfasemålere. Dyp teknisk kompetanse kan også bidra til rettferdighet i samfunnet.</span></p><p><span >I 2014, under starten på oljekrisen (stort prisfall), startet Skatvedt sitt eget selskap, Total Fiscal Metering, som han fortsatt leder. Navnet gir lite rom for tolkning av tjenestene som blir tilbudt.</span></p></p><h2>Målestasjon</h2><p><p><meta></p><p><span > --Jeg fortsatte å jobbe med fiskale målinger for mange av de samme oppdragsgiverne som jeg kjente fra tidlig på 1980-tallet og årene deretter. En av de største oppdragsgiverne var Eni, blant annet med Marulk (tie-in til Norne-plattformen) og målestasjonene for Goliat-plattformen, eksempelvis målestasjonen for oljeeksport.</span></p><p><span >Det var litt av en rugg. Størrelsen er 18 ganger 7,6 meter. Vekten stopper på rundt 100 tonn. Kapasiteten er omtrent 8000 kubikkmeter i timen. En typisk skytteltanker fylles på 18 timer. Måleusikkerheten er bedre enn 0,30 prosent.</span></p></p><h2>Eksisterende</h2><p><p><meta></p><p><span >I ettertid har det blitt oppdrag for flere andre operatører og felt, og i dag er det gjerne tilkobling (tie-in) av havbunnsfelt til eksisterende installasjoner som gjelder. Gode mengdemålinger er fortsatt alfa og omega.</span></p><p><span >- Nå har jeg klokket opp tre tiårs erfaring med fiskale- og allokeringsmålinger for tie-in til eksisterende anlegg basert på kosteffektive løsninger. I praksis betyr det flerfasemålere og kompakte systemløsninger, forteller han. - Oppgavene dekker hele spekteret fra mulighetsstudier til første fase av operasjonen.</span></p></p><h2>Krevende</h2><p><p><meta></p><p><span >Norske selskaper er blant verdens ledende på flerfasemålinger. Skatvedt forteller at slike målinger er langt mer krevende enn for én-fase målinger av olje og gass.</span></p><p><span >- Gode flerfasemålinger kan være 100 ganger så vanskelig som for én-fase måling av stabilisert råolje. </span></p><p><span >Kravet til måleusikkerhet for stabilisert olje som eksporteres ut fra norsk kontinentalsokkel er mindre enn 0,30 prosent. For hydrokarbon-masse i flerfasemålinger havner man gjerne ett sted mellom 4-6 prosent.</span></p><p><span >- Det er ikke mulig å oppnå Sokkeldirektoratets krav til måleusikkerhet med flerfasemålere. Derfor må man søke om avvik og bevise at det er sannsynlig at måleusikkerheten holder seg innenfor godkjente krav til avvik, forteller han. - Det er en omfattende prosess som betinger en løpende dialog med Sokkeldirektoratet.</span></p></p><h2>Drifter</h2><p><p><meta></p><p><span >Ifølge Skatvedt er det behov for gode vedlikeholdsrutiner for å opprettholde gode målinger over tid.</span></p><p><span >- En måler kan sammenlignes med et menneske. Det skjer store forandringer fra barn til voksen. Slik er det også med målere, de drifter over tid og trenger kalibrering og justering.</span></p><p><span >Han opplever at flerfasemålinger ikke alltid får den oppmerksomheten de fortjener over tid for å opprettholde måleusikkerheten.</span></p></p><h2>Kompleksitet</h2><p><p><meta></p><p><span >- Det er rom for forbedringer. Ledelsen i oljeselskaper er neppe klar over kompleksiteten i flerfasemålinger. Det er noe helt annet enn målinger på én-fase-produkter.</span></p><p><span >Hva tenker han er mulig å få til av måleusikkerhet for flerfasemålinger?</span></p><p><span >- Jeg mener vi bør kunne redusere den fra 4 til 6 til 3 til 4 prosent i første omgang, avslutter Rolf Skatvedt.</span></p></p><h2>Tie-in i vinden</h2><p><p><meta></p><p><span >I takt med den tekniske utviklingen og behovet for reduserte kostnader, blir det stadig mer vanlig med såkalt tie-in av olje- og gassfelt til eksisterende infrastruktur. Det inkluderer gjerne flerfasemålinger topside på vertsplattformen og målere installert på brønnrammene på havbunnen. I dag jobber Rolf Skatvedt med fiskale- og allokeringsmålinger for to tie-in-prosjekter på norsk sokkel, Bestla og Berling.</span></p><p><span >- OKEA står bak havbunnsfeltet Bestla på 120 meters dyp. Det skal kobles til Brage-plattformen, 13 kilometer unna, forteller han. </span></p><p><span >Planlagt produksjonsstart for Bestla er siste halvår 2027. Forventede utvinnbare ressurser er 24 millioner fat oljeekvivalenter. Investeringen er på drøyt seks milliarder kroner. Over til Berling.</span></p><p><span >- OMV utvikler havbunnsfeltet Berling. Equinor-opererte Åsgard B blir vertsplattform, 24 km unna. </span></p><p><span >Estimerte utvinnbare ressurser er 45 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 2028. Investeringskostnaden er drøyt ni milliarder kroner.</span></p></p><h2>Rolf Skatvedt</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Driver selskapet Total Fiscal Metering</span></li><li><span >Spisskompetanse på fiskale- og allokeringsmålinger for hydrokarboner</span></li><li><span >Ingeniør i kybernetikk/mikroprosessorteknologi</span></li><li><span >Har jobbet for/med «alle» energiselskaper på norsk kontinentalsokkel</span></li><li><span >Har hatt en rekke oppdrag for myndigheter, eksempelvis Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet)</span></li><li><span >Har vært fagperson i voldgift/rettssaker knyttet til feilmålinger og teknologi i flerfasemålere</span></li><li><span >Fikk «Bragdprisen 2009» fra Norsk Forening for Olje og Gassmåling</span></li><li><span >Bor i Tønsberg og Andebu</span></li><li><span >Glad i natur, liker å være fysisk aktiv</span></li><li><span >Glad i «spreke», tyske biler</span></li></ul></p><h2>Kort og godt</h2><p><p><meta></p><p><span >Rolf Skatvedts personlige preferanser uten å nøle – og kun med ett svaralternativ:</span></p><p> </p><div><figure class="table"><table><tbody><tr><td ><span >Pop</span></td><td ><span >X</span></td><td > </td><td ><span >Klassisk</span></td></tr><tr><td ><span >Bok</span></td><td > </td><td ><span >X</span></td><td ><span >Film</span></td></tr><tr><td ><span >Elbil</span></td><td > </td><td ><span >X</span></td><td ><span >Fossilbil</span></td></tr><tr><td ><span >Fjelltur</span></td><td ><span >X</span></td><td > </td><td ><span >Strand</span></td></tr><tr><td ><span >Kjøtt</span></td><td > </td><td ><span >X</span></td><td ><span >Fisk</span></td></tr><tr><td ><span >Radio</span></td><td ><span >X</span></td><td > </td><td ><span >Podcast</span></td></tr><tr><td ><span >Mosjon </span></td><td ><span >x</span></td><td > </td><td ><span >Trening</span></td></tr><tr><td ><span >Øl</span></td><td ><span >x</span></td><td > </td><td ><span >Vin</span></td></tr></tbody></table></figure></div><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-2fc70d78-317e-4958-aa4d-19f083e7c94b" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-2-2026/0265734001774472258?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Beckhoff styrker satsingen på Vestland]]></title>
<pubDate>Thu, 21 May 2026 14:27:27 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/beckhoff-styrker-satsingen-pa-vestland.6746278-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/beckhoff-styrker-satsingen-pa-vestland.6746278-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493391.2265.bbwnzaszmkztw7/Jan-Huus-web.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493391.2265.bbwnzaszmkztw7/250x250//Jan-Huus-web.jpg" />Beckhoff Automation AS har ansatt Jan Huus som ny salgsingeniør med base i Bergen. Han vil få et særlig ansvar for kundeoppfølging og videre utvikling av relasjoner i Vestland-regionen.Med ansettelsen av Jan styrker Beckhoff sin tilstedeværelse på Vestlandet og satser ytterligere på tett kundedialog, teknisk rådgivning og skreddersydde løsninger for industrien.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493391.2265.bbwnzaszmkztw7/250x250//Jan-Huus-web.jpg" /><p>Jan Huus har bred erfaring innen salg, relasjonsbygging og tekniske leveranser. Han kommer fra rollen som Sales Engineer i Eqva Industrial Solutions AS, hvor han arbeidet med kundeoppfølging, analysearbeid, leadsgenerering og utvikling av salgsstrategier. Tidligere har han hatt sentrale roller som Sales Manager i OComp AS og Head of Aftermarket i Bergen Hydraulic AS, med ansvar for både forretningsutvikling, kunderelasjoner og ledelse.<o:p></o:p></p><p>– Vi er svært fornøyde med å få Jan med på laget. Hans kombinasjon av teknisk forståelse, kommersiell teft og evne til å bygge sterke relasjoner passer godt med våre ambisjoner i regionen, sier administrerende direktør, Kim Kiltveit.<o:p></o:p></p><p>Huus har gjennom sin karriere opparbeidet seg solid erfaring fra blant annet havbruksnæringen, maritim industri og tekniske miljøer, og er kjent for sitt fokus på å skape gode, langsiktige vinn-vinn-løsninger sammen med kundene.<o:p></o:p></p><p>– Jeg ser frem til å bli en del av Beckhoff Automation AS og til å jobbe tett med kundene i Vestland. Det er en spennende region med stort potensial, og jeg gleder meg til å bidra med min erfaring og kompetanse, sier Huus.<o:p></o:p></p><p>Han tiltrådde stillingen den 1. april og vil ha sin daglige base i Bergen.<o:p></o:p></p><p>Jan blir også å treffe på Beckhoff sin stand på Eliaden.<o:p></o:p></p>]]></content:encoded>
</item>

<item>
<title><![CDATA[Dypdykker i fiskale målinger for naturgass, hydrogen og CO2]]></title>
<pubDate>Wed, 20 May 2026 08:00:00 +0200</pubDate>
<link>https://www.amnytt.no/dypdykker-i-fiskale-malinger-for-naturgass-hydrogen-og-co2.6746109-304919.html</link>
<guid>https://www.amnytt.no/dypdykker-i-fiskale-malinger-for-naturgass-hydrogen-og-co2.6746109-304919.html</guid>
<enclosure url="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493132.2265.7ajzlmquuubmkb/_17A7414.jpg" type="image/jpeg" />
<description><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493132.2265.7ajzlmquuubmkb/250x250//_17A7414.jpg" />Et av høstens vakreste eventyr for de som er opptatt av gode målinger for kjøp og salg av gasser gikk av stabelen i Tønsberg i slutten av oktober.]]></description>
<content:encoded><![CDATA[<img src="https://www.amnytt.no/getfile.php/5493132.2265.7ajzlmquuubmkb/250x250//_17A7414.jpg" /><p><meta><span >Tønsberg: Det er ikke noe å si på ambisjonsnivået eller interessen når bransjen samles i byen annet hvert år til Global Flow Measurement Workshop (GFMW). Over 200 delegater fra mer enn 20 land møtte hverandre under den tre dager lange konferansen. </span></p><h2>Grønt skifte</h2><p><p><meta></p><p><span >Foruten drøyt 20 innlegg basert på detaljerte «white-papers», bød samlingen på en omfattende og godt besøkt utstilling samt en poster-utstilling. Begge deler viste selvsagt det siste innen de mest avanserte, pålitelige og nøyaktige mengdemålinger.</span></p><p><span >Tidligere har samlingen primært dekket målinger av olje og gass. Med det grønne skiftet dukker det opp andre medier som også trenger like gode målinger. For det er ikke bare fossile medier som har stor verdi for selger, kjøper og myndigheter. Det samme gjelder hydrogen og CO2, enten det dreier seg om kjøp, salg, transport, lagring og/eller beskatning.</span></p></p><h2>Naturgass</h2><p><p><meta></p><p><span >Samtidig er det store fossile verdier igjen på norsk sokkel. Tomas Mørch fra Sokkeldirektoratet satte scenen med å presentere globale behov for fossil energi i 2050, også med Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader C. </span></p><p><span >- Vi har kun solgt og levert 56 prosent av fossile ressurser på norsk sokkel. Vi trenger ytterligere aktiviteter for å opprettholde produksjonen på rundt fire millioner oljeekvivalenter per dag, forteller han. – Norge er Europas største produsent av naturgass og er dermed en viktig leverandør av stabil energiforsyning til kontinentet. Samtidig har vi produksjonen med lavest utslipp av CO2, blant annet på grunn av kraft fra land til mange av feltene.</span></p></p><h2>Ultralyd</h2><p><p><meta></p><p><span >Temaene fra talerstolen inkluderte standarder og kalibrering, metering-systemer, multifasemålinger, hydrogen, karbonfangst, lagring og bruk (CCUS) og ultralyd mengdemåling. Vi tar et dypdykk i noe av innholdet i sistnevnte tema. Krohne har det siste årene jobbet med å finne ut om ultralyd mengdemålinger også kan gjøre susen for kjøp og salg av hydrogen og CO2. I dag benyttes teknologien blant annet til fiskale målinger av naturgass.</span></p><p><span >Selskapet har brukt sin mest avanserte ultralyd mengdemåler for gasser til testingen. Og konklusjonen er at den også fikser fiskale målinger av hydrogen og CO2, i stor grad som for naturgass.</span></p></p><h2>Finjustering</h2><p><p><meta></p><p><span >Dick Laan er produktansvarlig for ultralydmåling mengdemåling i selskapet. Han forteller at det grønne skiftet blant annet driver jakten på teknologier for kjøp og salg av hydrogen og CO2. Men hva om teknologien allerede finnes, eventuelt med noe finjustering?</span></p><p><span >- Vi har kjørt både laboratorie- og felttester for å verifisere om vår eksisterende ultralyd gassmåler, Altosonic V12, også kan benyttes for kjøp og salg av gassene som blir viktige i det grønne skiftet, sier Laan. – Og testresultatene for hydrogen og CO2 viser at den også kan gjøre jobben for disse gassene.</span></p></p><h2>Velkjent</h2><p><p><meta></p><p><span >Måleren er velkjent i norsk olje- og gassindustri, med flere titalls i drift for nøyaktige og pålitelige fiskalmålinger av de enorme verdiene som naturgass representerer for landet. Du skal lete lenge etter en mer avansert måler. </span></p><p><span >- Den stiller blant annet med tolv ultralydbaner, diagnostikkbane, avanserte algoritmer og tilstandsovervåking basert på et ekspertsystem, forteller Laan.</span></p><p><span >Testingen startet med industripartnere for noen år siden, først med innblanding av hydrogen i naturgass. Deretter jobbet de involverte videre til måling på rent hydrogen.</span></p></p><h2>CO2</h2><p><p><meta></p><p><span >- Resultatene er innenfor aktuell standard for måle-unøyaktighet for kjøp og salg av hydrogen. For å oppnå dette, har vi finjustert algoritmene i måleren. Den er også tilgjengelig med titan- og epoxy-baserte transducere. Disse materialene er ikke utsatt for å bli sprø av hydrogen ved høye temperaturer.</span></p><p><span >Hva så med målinger for kjøp og salg av CO2? Gassen er blant annet beryktet for kraftig demping av de akustiske ultralydsignalene. Samtidig byr de ulike fasene CO2 kan befinne seg i, på ulike utfordringer. Snakker vi gass, væske eller superkritisk væske, det vil si høye trykk/temperaturer?</span></p><p><span >- Vi har verifisert gode målinger med CO2 i gassfase. Nøyaktige målinger for væskefasene betinger en dyp forståelse av avhengigheter mellom temperatur, trykk og væskens egenskaper, forklarer Laan. - Og vi har demonstrert at ultralydmåleren gjør jobben med riktig design og ditto frekvens for ultralydsystemet.</span></p></p><h2>Veien videre</h2><p><p><meta></p><p><span >Han slår allikevel et slag for videre forbedring av kalibreringsteknikker og prediktive modeller for CO2-egenskaper. Og i tillegg ytterligere tilpasse målematerialer og komponenter for å optimalisere ytelsen på tvers av alle faser.</span></p><p><span >– Ved å håndtere disse utfordringene kan ultralyd mengdemålere spille en sentral rolle i det grønne skiftet, og legge til rette for effektiv måling og håndtering av hydrogen- og CO2, avslutter Dick Laan.</span></p></p><h2>Global Flow Measurement Workshop</h2><p><p><meta></p><ul><li><span >Arrangeres annenhver høst i Tønsberg</span></li><li><span >Tredagers konferanse</span></li><li><span >Over 200 delegater</span></li><li><span >Delegater fra 22 nasjoner</span></li><li><span >Utstilling</span></li><li><span >Dedikert poster-område</span></li></ul><p><iframe style="height:420px;width:650px;" name="joomag-embed-2fc70d78-317e-4958-aa4d-19f083e7c94b" allowfullscreen="allowfullscreen" width="650" height="420" hspace="0" vspace="0" frameborder="0" src="https://viewer.joomag.com/amnytt-amnyttno-2-2026/0265734001774472258?e=1&page=1&autoFlipDelay=5&embedInfo=theme,293042,151b26,ffffff,ffe358,ffffff;"></iframe></p></p>]]></content:encoded>
</item>

</channel>
</rss>
