Fredrikstad: AMNYTT ankommer NENs anonyme, på utsiden, juicefabrikk. Men førsteinntrykket bedrar. Innenfor veggene har det siden midten av 1980-tallet blitt produsert og tappet utallige millioner liter juice av ymse slag for flere norske matvarekjeder. Det engelske utrykket er «private label». Og godsakene er å finne på hyllene i de fleste butikker i landet.

Innflagging

Anlegget for produksjon av juice hadde ledig kapasitet og deler av bygget var ikke bruk. 

- Samtidig var vi i Norgesmøllene på jakt etter produksjon av havredrikker i Norge, sier Bent Solbakken, fag- og prosjektdirektør i selskapet. – Vi ønsket rett og slett at å ta hjem fabrikasjonen for å ha en helnorsk produksjonskjede.

For å låne et engelskspråklig uttrykk, må det sies at samarbeidet mellom NEN og Norgesmøllene har blitt «et ekteskap i himmelen».

- Vi etablerte et nytt produksjonsanlegg for havredrikker i ledige områder hos NEN, forteller Solbakken. - Men, det er koblet til NENs tappeanlegg og pakkeri, som nå brukes av begge selskap, altså til tapping av både NENS juice og Norgesmøllens havredrikker.

Skinner

Vi starter turen i det nye anlegget som Norgesmøllene har etablert. Besøk i fabrikker for næringsmidler er gjerne en fryd for øyet. Havredrikkproduksjonen er intet unntak. Det skinner i tanker og rør, som seg hør og bør.

Hver produksjonsbatch består av 800 kg havre. Den har blitt forbehandlet hos Norgesmøllene i Skien, et anlegg du har kunnet lese om i en tidligere utgave av AMNYTT. 

- Det nye anlegget består av tre prosessavsnitt. Den avanserte produksjonsprosessen styres eller overvåkes via lokale operatørpaneler, men også fra NENs sentrale operatørstasjon, forteller IT/prosesstyringsansvarlig Dag Petter Berg hos Norgesmøllene.

Styringen

Han forteller at de tre prosessavsnittene er utstyrt med hver sin PLS og distribuert I/O.

- To av avsnittene har Siemens S7 PLS med distribuert I/O fra Wago via Profinet. Operatørpanelene, også fra Siemens, kommuniserer på samme nettverk med PLS-ene. Det siste prosessavsnittet styres av PLS-er fra Delta, en kinesisk produsent.

Ifølge Berg har Foodtech vært navet i leveransen og sørget for at alt spiller sammen. Polske Biostar har hatt ansvar for å sy sammen styringen mellom prosessavsnittene og NENs styringssystem. 

Forbehandlet

Mens vi er inne på styring, tar vi like godt med mer om automatiseringen.

- Sensorer er stort sett levert av Ifm Electronic, målere fra Endress+Hauser, omformere fra Danfoss mens kontaktorer og diverse koblingsmateriell kommer fra Schneider Electric, forteller Berg.

Den forbehandlede havren starter reisen mot havredrikk med tilsetning av varmtvann og enzymer. Sistnevnte er en katalysator i prosessen. Ifølge fag- og prosjektdirektør Bent Solbakken er superstabil temperatur alfa og omega for at enzymene skal virke på en god måte samtidig som de ikke blir inaktivert av for høy temperatur.

- Nøyaktig temperaturregulering er vitalt. Vi bruker en miks av damp og vann. Settpunktet for temperaturen er hemmelig, men jeg kan fortelle at arbeidsvinduet kun er pluss/minus én grad.

Romtemperatur

Etter én times tid skal enzymene deaktiveres, nå i en ny tank. En ny runde med damp løfter temperaturen med 30 grader. Og for å lette litt på sløret, får vi vite at vi fortsatt er under kokepunktet.

- Blandingen går inn i en dekanter, hvor uløselig fiber siles ut. Deretter reduseres temperaturen til romtemperatur gjennom en varmeveksler, forklarer Solbakken. - Basen på rundt 20 grader består nå av 12-13 prosent havre og tilsettes små mengder olje, som rapsolje.

UHT

Nå har havredrikken kommet til NENs eksisterende produksjonsanlegg. Temperaturen skal mildt sagt få seg et kjapt løft, til godt over kokepunktet.

- Nå kjøres blandingen gjennom en prosess med ultrahøy temperatur, såkalt UHT. Vi kan ikke dele hvor høy temperaturen er. Men, økningen gjøres på veldig kort tid, noen sekunder, og på en skånsom måte, sier han. - Etter UHT går drikken gjennom en homogenisator under høyt trykk, for enda bedre miksing og emulgering.

Tapping

Etter det store temperaturløftet, eller UHT, går havredrikken inn i en roligere periode.

- Den overføres til en aseptisk, eller steril tank. Mellomlagringen varer opptil 24 timer, forteller Berg. - Og så kan tappingen starte. Kapasiteten er 6000 liter per time per tappelinje. NEN har tre slike pakkelinjer fra Tetrapak.

6000 énliterskartonger i timen høres kanskje ikke superraskt ut, men det er altså nesten to per sekund. Og det er flere mekaniske prosesser i sving og grundig visuell sjekk av hver eneste kartong. En lekkasje kan gjøre mye skade i en ferdigpakket pall.

Til tjeneste

I pakkeriet/palleteringsanlegget er store industriroboter i sving. Automatisering trenger også fysiske muskler. 
Ferdig tappet havredrikk har en inkubasjonstid på en uke, før den verifiseres og frigis for salg.

På samme måte som NEN er leieprodusent for dagligvarekjedene, er Norgesmøllene klare for å gjøre det samme med havredrikker. Jeg er havren, og jeg kan også drikkes!

Norgesmøllene

• Eies av den norske bonden gjennom Felleskjøpet Agri
• Hovedkontor i Bergen sentrum
• Etablert i 1866
• Benytter primært norske råvarer
• Produserer mel og kornbaserte produkter
• Har tre produksjonsanlegg: Buvika, Skien og Vaksdal
• 135 ansatte
• Merkevarer som Norgesmøllene og Urkraft

Norgesmøllene, Skien

• Leverer forbehandlet havre til produksjonen av havredrikker hos NEN i Fredrikstad
• Etablert i 1891
• Har hvete-, kombi- og havremølle
• Formaler 45 000 tonn hvete og rug årlig
• Foredler 12 500 tonn havre per år
• I tillegg til standard melprodukter, produseres havreprodukter, barer, glutenfrie produkter, granola og müsli

Havredrikkproduksjon

• Hos juiceprodusenten NEN i Fredrikstad
• Norgesmøllene har etablert anlegg for produksjon av havredrikker
• Felles tapperi, pakkeri og logistikk med NEN
• Produserer to typer havredrikker, flere på gang
• Produserer 500 000 liter årlig
• Har ledig kapasitet for leieproduksjon

Urkraft havredrikker

• Laget av 100 prosent norsk havre
• Produsert i Norge
• Naturlig og plantebasert alternativ til melk
• Har mild smak og god næringsverdi
• Rik på fiber, fri for laktose
• To varianter på nåværende tidspunkt: Naturell og Barista
• Baristavarianten foretrekkes av mange baristaer pga. kremete konsistens og god skumming
• Tåler ett års lagring uåpnet, åpnet ca. én uke i kjøleskap
• Bærekraftig: 1 kg havre gir 6 liter havredrikk eller 2/3 dl kumelk (pluss kjøtt)
• Selges blant annet hos Rema 1000, Kiwi og Meny.

Drammen: Når selskapet leverer to av tre radar nivåmålere i markedet, både globalt og i Norge, er det forståelig at de ser på andre måleprinsipper for å ekspandere fotavtrykket.

- Vi vil gjerne gjøre mer på trykk, forteller daglig leder Rune Stenkjær. - Det er flere initiativ i gang for å realisere ambisjonene, både på produkt- og markedssiden.

Kjapp respons

VEGA har vært i Norge siden 1988, først med distributør. I år feirer selskapet 10-årsjubileum med eget datterselskap her i landet. Selv om de gule boksene, altså instrumentene, er viktig for suksessen i Norge, har andre grep stått sentralt.

- Gode produkter må selvsagt ligge i bunnen. Men, hos oss er også høy teknisk kompetanse og korte responstider for leveranser og support alfa og omega, sier Stenkjær. - Hos oss kan alle medarbeidere svare på tekniske spørsmål når kunden ringer. De fleste som tar kontakt, har behov for en kjapp avklaring.

Kjeledress

Og selv om VEGA i Norge har dedikerte servicepersoner, går ikke toppledelsen av veiene for å stille i kjeledress på kundens anlegg dersom behovet skulle melde seg.

- Både jeg og andre ledere i selskapet klatrer til toppen på tanker og siloer for å jobbe med våre instrumenter. Det bidrar til å holde oss oppdatert på løsninger og applikasjoner.

Stenkjær peker også på en annen tjeneste som har fått stor oppmerksomhet blant kundene.

Skybasert

- Vårt skyunivers MyVEGA passer som hånd i hanske for det norske markedet. Tjenesten har logistikkfunksjoner og administrasjon av egne instrumenter, forteller han. -  Samtidig har webportalen funksjoner for backup av egne konfigurasjoner og muligheter for midlertidig deling av data med oss for online assistanse. Det kan være svært nyttig. Kundene har selvsagt full kontroll over deling av data.

Ute i felt er det kanskje Blåtann som gjelder, for konfigurasjon, backup med mer. Noen tenker kanskje at de trenger instrumenter av nyere dato for å få glede av skyuniverset. Men med VEGAs modulære konsept, kalt PLICS, kan også eldre instrumenter snakke Blåtann.

Bryter

- Vi kan oppgradere instrumenter laget fra 2002 med Blåtann-kommunikasjon, forteller «account manager» Pål Kvam. – Det gir full funksjonalitet for eldre instrumenter i den skybaserte webportalen.

I takt med at datasikkerhet blir stadig viktigere, har instrumentene en kjekk funksjon:

- Blåtann-kommunikasjonen kan skrus av og på med en fysisk bryter når det er behov for det, sier Kvam.

Kursing

Som nevnt står god kompetanse hos medarbeiderne høyt i kurs. Men selskapet har også et høyt aktivitetsnivå med opplæringstilbud til kundene.

- Våre månedlige todagerskurs for nivåmåling er populære. De er faktisk en integrert del av opplæringen hos flere store norske industribedrifter, forteller han. - Vi tilbyr også skreddersydde kurs.

Uten en tråd

Kvam forteller at det stadig dukker opp nye applikasjoner innen nivåmåling.

- Det er nesten ikke grenser for nye områder vi leverer nivåmåling til. Ta for eksempel vår batteridrevne, trådløse radar nivåmålere i VEGAPULS Air-serien, forteller han. - Med bedre dekning enn 4G mobilnett, gjør den jobben med nivåmåling i bekkeløp, overløpskummer med mer.

Festival

Interessen fra landbruket er også økende for trådløse nivåmålinger.

- Bønder og deres leverandører får bedre oversikt over nivået i siloer. Vi tilbyr funksjonalitet med forecasting av forbruk av for eksempel kraftfôr. Det kan hjelpe leverandøren av dette med planlegging av nye leveranser.

Og det stopper ikke der:

- Også festivaltoaletter og offentlige søplebøtter kan trenge gode og trådløse nivåmålinger, sier han.

Morgendagen

Hva tror han om veien videre for VEGA i Norge?

- I tillegg til bransjer vi jobber med i dag, som olje og gass, landbasert industri, skip, akvakultur og vann og avløp, har vi stor tro på fornybart som hydrogen og karbonfangst og lagring. Samtidig ser vi at såkalt brownfield, altså eksisterende olje- og gassinstallasjoner, blir stadig viktigere for oss. Ellers jakter vi kontinuerlig på nye, dyktige medarbeidere, og kanskje åpner vi en avdeling i Midt Norge, avslutter Pål Kvam. 

Prosjekter i parallell

VEGA i Norge har de senere årene bygd opp en dedikert prosjektavdeling. 

- Det har vi gjort for å håndtere større og flere prosjekter i parallell, forteller daglig leder Rune Stenkjær. – Avdelingen har god kapasitet og de ansatte høy kompetanse for å gjennomføre komplekse og omfattende prosjekter.

Han forteller om leveranser av nivåmålepakker til Yggdrasil, et offshore-prosjekt i regi av Aker BP.

- Vi leverer utstyr til alle fem plattformene i parallell. Det er omfattende prosjekter hvor det er viktig med dedikerte prosjektressurser. Og selv om vi har vokst og fått en annen struktur enn tidligere, er det samme policy som gjelder: Kundesupport står øverst på agendaen. Samtidig er det ikke slik at alle gjør alt lenger, sier han.

Historiske høydepunkter

VEGA har vært til stede med distributør i Norge siden 1988. Feirer 10 årsjubileum med eget datterselskap her i landet i 2025. Her er noen av høydepunktene underveis.

• 1959: VEGA etableres
• 1988: Norsk distributør (Hyptech)
• 1990: Store leveranser av nivåmålinger til pukk, stein og gruver i Norge
• 1998: Verdens første to-leder radar nivåmåler
• 1990/2000-tallet: Dominerende leverandør av nivåmålinger til drilling i Norge
• 2002: Lansering av modulært, bakover-kompatibelt instrumentsystem (PLICS)
• 2000-tallet og videre: Store leveranser av nivå og trykk til offshore, skip, industri, akvakultur, vann og avløp…
• 2015: VEGA i Norge etableres
• 2016: Verdens første 80 GHz radar nivåmåler for væske

VEGA

• Ledende produsent og leverandør av trykk- og nivåmåling
• Trendsetter innen radar nivåmåling
• Hovedkontor i Black Forest i Tyskland
• Har 2600 ansatte globalt hvorav 1200 ved hovedkontoret
• Representert i Norge siden 1988
• Markerer 10 år som eget datterselskap i Norge (etablert i 2015)
• Hovedkontor i Drammen, avdeling i Stavanger
• Omsetning i Norge ca. 120 millioner kroner (2024)

Oslo: Som vanlig bød konferansen på et teknologitungt innhold. Vi skal holde oss i overflaten og formidle noen av de store linjene. Og det er ikke bare utstyr for ulike oppgaver som skal spille sømløst sammen. Også på organisasjonsnivå skjer det ting.

- Foreningen for digitale tvillinger (IDTA) og OPC Foundation har etablert en felles arbeidsgruppe. Den jobber for å oversette informasjonen mellom modellene, sier Karsten Schneider fra Siemens. Han er ansvarlig for standardisering i selskapet, aktiv i plattformen for industri 4.0-initiativet og styremedlem i IDTA.

Tønsberg: I dag jobber Skatvedt med såkalte tie-in-prosjekter av havbunnsfelt i Nordsjøen. Les mer om dem i egen sak. Her skal vi ta en runde på hans omfattende karriere.

Vi skrur klokka tilbake til 1980. Samme år utbrøt krigen mellom Iran og Irak, John Lennon (fra Beatles) ble drept i New York og Ronald Reagan ble valgt til president i USA. 

Seismikk

Den unge Skatvedt ble uteksaminert som ingeniør innen kybernetikk med prosesskontrollsystemer og mikroprosessorteknologi. 

- Etter utdannelsen tok jeg førstegangstjenesten i Sjøforsvaret, forteller han. – Som oppskrevet kvartermester fikk jeg mulighet til å undervise og delta i aktiviteter på radarskolen, det vil si høyfrekvente elektromagnetiske systemer, ved Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.

Med ekstra kunnskap om elektromagnetiske bølger, herunder sonar- og ekkoloddsystemer, ble det arbeid med seismikk.

- Etter førstegangstjenesten søkte jeg tre stillinger i bransjen, og fikk tilbud fra alle sammen. Jeg valgte én av dem hvor jeg jobbet med høyoppløselig og dyp seismikk.

Ansvar

Etter et par år med kartlegging av olje- og gassressurser, ble det jobb høyere i næringskjeden.

- Jeg deltok i utbyggingen av Gullfaks-feltet, blant annet med prosesskontrollsystemet. Det var en lærerik tid, sier Skatvedt.

Underveis fikk han en forespørsel som la grunnlaget for ekspertkompetansen han er kjent for i olje- og gassbransjen i dag.

- Jeg ble spurt om jeg kunne ta titt på systemene for fiskalmålinger på Gullfaks A-plattformen. Jeg sa ja, uten å vite helt hva det gikk ut på, forteller han. – Men, som 23-åring tenkte jeg at jeg kunne fikse det med min tekniske kompetanse på instrument- og prosesskontrollsystemet ombord. Samtidig synes jeg det var absurde krav til måleusikkerhet sammenlignet med prosessmålinger.

Pause

Joda, det er nettopp slike krav som både da og nå sørger for riktig avregning av verdier og beskatning i bransjen. Og den unge ingeniøren løste oppgaven på en god måte. Det førte til flere oppgaver innen faget, blant annet for Gullfaks C-, Snorre- og Statfjord-plattformene.

Tidlig på 1990-tallet tok Skatvedt en noe nedtonet rolle fra fiskale systemer innen oljeindustrien.

- Jeg ble ansatt i Simrad Albatross (nå Kongsberg Maritime, red. anm.) og var der rundt ti år. Der hadde jeg blant annet ansvar for service, opplæring og ettersalg til prosesskontrollsystemer og dynamisk posisjonering (DP). 

Bragd

Han mener selskapets oppfinnelse og utvikling av DP er en av de største ingeniørbragdene i Norge. Etter mye læring fra arbeidet med DP og prosesskontrollsystemet AIM, gjør han comeback hos oljeselskapene. Opplæring står høyt på agendaen. Tilbake i 2009 skrev denne journalisten en artikkel om ham i et (annet) fagtidsskrift med overskriften «Kompetansekongen». 

- Jeg var konsulent for hele kjeden av oppgaver, fra mulighetsstudier, Front End Engineering (FEED) og opplæring til auditering av installasjoner, for fiskale målinger. Oppdragsgiverne var hele paletten av selskaper på norsk kontinentalsokkel og myndigheter, med oppdrag i Midtøsten og Afrika.

Rettsaker

I denne perioden fikk Skatvedt i oppdrag å være fagekspert i diverse voldgift og rettsaker innenfor måling, allokering og rapportering av fiskale data, eksempelvis en sak mellom to leverandører av flerfasemålere. Spliden stod om intellektuelle eiendomsrettigheter til teknologi for flerfasemålere. Dyp teknisk kompetanse kan også bidra til rettferdighet i samfunnet.

I 2014, under starten på oljekrisen (stort prisfall), startet Skatvedt sitt eget selskap, Total Fiscal Metering, som han fortsatt leder. Navnet gir lite rom for tolkning av tjenestene som blir tilbudt.

Målestasjon

 --Jeg fortsatte å jobbe med fiskale målinger for mange av de samme oppdragsgiverne som jeg kjente fra tidlig på 1980-tallet og årene deretter. En av de største oppdragsgiverne var Eni, blant annet med Marulk (tie-in til Norne-plattformen) og målestasjonene for Goliat-plattformen, eksempelvis målestasjonen for oljeeksport.

Det var litt av en rugg. Størrelsen er 18 ganger 7,6 meter. Vekten stopper på rundt 100 tonn. Kapasiteten er omtrent 8000 kubikkmeter i timen. En typisk skytteltanker fylles på 18 timer. Måleusikkerheten er bedre enn 0,30 prosent.

Eksisterende

I ettertid har det blitt oppdrag for flere andre operatører og felt, og i dag er det gjerne tilkobling (tie-in) av havbunnsfelt til eksisterende installasjoner som gjelder. Gode mengdemålinger er fortsatt alfa og omega.

- Nå har jeg klokket opp tre tiårs erfaring med fiskale- og allokeringsmålinger for tie-in til eksisterende anlegg basert på kosteffektive løsninger. I praksis betyr det flerfasemålere og kompakte systemløsninger, forteller han. - Oppgavene dekker hele spekteret fra mulighetsstudier til første fase av operasjonen.

Krevende

Norske selskaper er blant verdens ledende på flerfasemålinger. Skatvedt forteller at slike målinger er langt mer krevende enn for én-fase målinger av olje og gass.

- Gode flerfasemålinger kan være 100 ganger så vanskelig som for én-fase måling av stabilisert råolje. 

Kravet til måleusikkerhet for stabilisert olje som eksporteres ut fra norsk kontinentalsokkel er mindre enn 0,30 prosent. For hydrokarbon-masse i flerfasemålinger havner man gjerne ett sted mellom 4-6 prosent.

- Det er ikke mulig å oppnå Sokkeldirektoratets krav til måleusikkerhet med flerfasemålere. Derfor må man søke om avvik og bevise at det er sannsynlig at måleusikkerheten holder seg innenfor godkjente krav til avvik, forteller han. - Det er en omfattende prosess som betinger en løpende dialog med Sokkeldirektoratet.

Drifter

Ifølge Skatvedt er det behov for gode vedlikeholdsrutiner for å opprettholde gode målinger over tid.

- En måler kan sammenlignes med et menneske. Det skjer store forandringer fra barn til voksen. Slik er det også med målere, de drifter over tid og trenger kalibrering og justering.

Han opplever at flerfasemålinger ikke alltid får den oppmerksomheten de fortjener over tid for å opprettholde måleusikkerheten.

Kompleksitet

- Det er rom for forbedringer. Ledelsen i oljeselskaper er neppe klar over kompleksiteten i flerfasemålinger. Det er noe helt annet enn målinger på én-fase-produkter.

Hva tenker han er mulig å få til av måleusikkerhet for flerfasemålinger?

- Jeg mener vi bør kunne redusere den fra 4 til 6 til 3 til 4 prosent i første omgang, avslutter Rolf Skatvedt.

Tie-in i vinden

I takt med den tekniske utviklingen og behovet for reduserte kostnader, blir det stadig mer vanlig med såkalt tie-in av olje- og gassfelt til eksisterende infrastruktur. Det inkluderer gjerne flerfasemålinger topside på vertsplattformen og målere installert på brønnrammene på havbunnen. I dag jobber Rolf Skatvedt med fiskale- og allokeringsmålinger for to tie-in-prosjekter på norsk sokkel, Bestla og Berling.

- OKEA står bak havbunnsfeltet Bestla på 120 meters dyp. Det skal kobles til Brage-plattformen, 13 kilometer unna, forteller han. 

Planlagt produksjonsstart for Bestla er siste halvår 2027. Forventede utvinnbare ressurser er 24 millioner fat oljeekvivalenter. Investeringen er på drøyt seks milliarder kroner. Over til Berling.

- OMV utvikler havbunnsfeltet Berling. Equinor-opererte Åsgard B blir vertsplattform, 24 km unna. 

Estimerte utvinnbare ressurser er 45 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 2028. Investeringskostnaden er drøyt ni milliarder kroner.

Rolf Skatvedt

• Driver selskapet Total Fiscal Metering
• Spisskompetanse på fiskale- og allokeringsmålinger for hydrokarboner
• Ingeniør i kybernetikk/mikroprosessorteknologi
• Har jobbet for/med «alle» energiselskaper på norsk kontinentalsokkel
• Har hatt en rekke oppdrag for myndigheter, eksempelvis Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet)
• Har vært fagperson i voldgift/rettssaker knyttet til feilmålinger og teknologi i flerfasemålere
• Fikk «Bragdprisen 2009» fra Norsk Forening for Olje og Gassmåling
• Bor i Tønsberg og Andebu
• Glad i natur, liker å være fysisk aktiv
• Glad i «spreke», tyske biler

Kort og godt

Rolf Skatvedts personlige preferanser uten å nøle – og kun med ett svaralternativ:

Jan Huus har bred erfaring innen salg, relasjonsbygging og tekniske leveranser. Han kommer fra rollen som Sales Engineer i Eqva Industrial Solutions AS, hvor han arbeidet med kundeoppfølging, analysearbeid, leadsgenerering og utvikling av salgsstrategier. Tidligere har han hatt sentrale roller som Sales Manager i OComp AS og Head of Aftermarket i Bergen Hydraulic AS, med ansvar for både forretningsutvikling, kunderelasjoner og ledelse.

– Vi er svært fornøyde med å få Jan med på laget. Hans kombinasjon av teknisk forståelse, kommersiell teft og evne til å bygge sterke relasjoner passer godt med våre ambisjoner i regionen, sier administrerende direktør, Kim Kiltveit.

Huus har gjennom sin karriere opparbeidet seg solid erfaring fra blant annet havbruksnæringen, maritim industri og tekniske miljøer, og er kjent for sitt fokus på å skape gode, langsiktige vinn-vinn-løsninger sammen med kundene.

– Jeg ser frem til å bli en del av Beckhoff Automation AS og til å jobbe tett med kundene i Vestland. Det er en spennende region med stort potensial, og jeg gleder meg til å bidra med min erfaring og kompetanse, sier Huus.

Han tiltrådde stillingen den 1. april og vil ha sin daglige base i Bergen.

Jan blir også å treffe på Beckhoff sin stand på Eliaden.

Tønsberg: Det er ikke noe å si på ambisjonsnivået eller interessen når bransjen samles i byen annet hvert år til Global Flow Measurement Workshop (GFMW). Over 200 delegater fra mer enn 20 land møtte hverandre under den tre dager lange konferansen. 

Grønt skifte

Foruten drøyt 20 innlegg basert på detaljerte «white-papers», bød samlingen på en omfattende og godt besøkt utstilling samt en poster-utstilling. Begge deler viste selvsagt det siste innen de mest avanserte, pålitelige og nøyaktige mengdemålinger.

Tidligere har samlingen primært dekket målinger av olje og gass. Med det grønne skiftet dukker det opp andre medier som også trenger like gode målinger. For det er ikke bare fossile medier som har stor verdi for selger, kjøper og myndigheter. Det samme gjelder hydrogen og CO2, enten det dreier seg om kjøp, salg, transport, lagring og/eller beskatning.

Naturgass

Samtidig er det store fossile verdier igjen på norsk sokkel. Tomas Mørch fra Sokkeldirektoratet satte scenen med å presentere globale behov for fossil energi i 2050, også med Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader C. 

- Vi har kun solgt og levert 56 prosent av fossile ressurser på norsk sokkel. Vi trenger ytterligere aktiviteter for å opprettholde produksjonen på rundt fire millioner oljeekvivalenter per dag, forteller han. – Norge er Europas største produsent av naturgass og er dermed en viktig leverandør av stabil energiforsyning til kontinentet. Samtidig har vi produksjonen med lavest utslipp av CO2, blant annet på grunn av kraft fra land til mange av feltene.

Ultralyd

Temaene fra talerstolen inkluderte standarder og kalibrering, metering-systemer, multifasemålinger, hydrogen, karbonfangst, lagring og bruk (CCUS) og ultralyd mengdemåling. Vi tar et dypdykk i noe av innholdet i sistnevnte tema. Krohne har det siste årene jobbet med å finne ut om ultralyd mengdemålinger også kan gjøre susen for kjøp og salg av hydrogen og CO2. I dag benyttes teknologien blant annet til fiskale målinger av naturgass.

Selskapet har brukt sin mest avanserte ultralyd mengdemåler for gasser til testingen. Og konklusjonen er at den også fikser fiskale målinger av hydrogen og CO2, i stor grad som for naturgass.

Finjustering

Dick Laan er produktansvarlig for ultralydmåling mengdemåling i selskapet. Han forteller at det grønne skiftet blant annet driver jakten på teknologier for kjøp og salg av hydrogen og CO2. Men hva om teknologien allerede finnes, eventuelt med noe finjustering?

- Vi har kjørt både laboratorie- og felttester for å verifisere om vår eksisterende ultralyd gassmåler, Altosonic V12, også kan benyttes for kjøp og salg av gassene som blir viktige i det grønne skiftet, sier Laan. – Og testresultatene for hydrogen og CO2 viser at den også kan gjøre jobben for disse gassene.

Velkjent

Måleren er velkjent i norsk olje- og gassindustri, med flere titalls i drift for nøyaktige og pålitelige fiskalmålinger av de enorme verdiene som naturgass representerer for landet. Du skal lete lenge etter en mer avansert måler. 

- Den stiller blant annet med tolv ultralydbaner, diagnostikkbane, avanserte algoritmer og tilstandsovervåking basert på et ekspertsystem, forteller Laan.

Testingen startet med industripartnere for noen år siden, først med innblanding av hydrogen i naturgass. Deretter jobbet de involverte videre til måling på rent hydrogen.

CO2

- Resultatene er innenfor aktuell standard for måle-unøyaktighet for kjøp og salg av hydrogen. For å oppnå dette, har vi finjustert algoritmene i måleren. Den er også tilgjengelig med titan- og epoxy-baserte transducere. Disse materialene er ikke utsatt for å bli sprø av hydrogen ved høye temperaturer.

Hva så med målinger for kjøp og salg av CO2? Gassen er blant annet beryktet for kraftig demping av de akustiske ultralydsignalene. Samtidig byr de ulike fasene CO2 kan befinne seg i, på ulike utfordringer. Snakker vi gass, væske eller superkritisk væske, det vil si høye trykk/temperaturer?

- Vi har verifisert gode målinger med CO2 i gassfase. Nøyaktige målinger for væskefasene betinger en dyp forståelse av avhengigheter mellom temperatur, trykk og væskens egenskaper, forklarer Laan. - Og vi har demonstrert at ultralydmåleren gjør jobben med riktig design og ditto frekvens for ultralydsystemet.

Veien videre

Han slår allikevel et slag for videre forbedring av kalibreringsteknikker og prediktive modeller for CO2-egenskaper. Og i tillegg ytterligere tilpasse målematerialer og komponenter for å optimalisere ytelsen på tvers av alle faser.

– Ved å håndtere disse utfordringene kan ultralyd mengdemålere spille en sentral rolle i det grønne skiftet, og legge til rette for effektiv måling og håndtering av hydrogen- og CO2, avslutter Dick Laan.

Global Flow Measurement Workshop

• Arrangeres annenhver høst i Tønsberg
• Tredagers konferanse
• Over 200 delegater
• Delegater fra 22 nasjoner
• Utstilling
• Dedikert poster-område

Porsgrunn: Næss meldte overgang fra BASF Sandefjord til Yara i 2020. Da hadde han jobbet mer enn tre tiår ved legemiddelfabrikken i Vestfoldbyen. Siden 2023 har han vært vedlikeholdssjef for alle fem produksjonsanlegg hos Yara på Herøya.

Effektivt anlegg

Han har vært sentral i mange grep hvis mål har vært å løfte produktiviteten på en eller flere måter. Selv om andre endringer i samme periode og dyktige produksjonssjefer har bidratt, er rene tall for produksjonsøkningen formidabel.

- Siden «baseline» i januar 2023 har vi løftet produksjonen med om lag ti prosent, fra 3,4 millioner tonn årlig, forteller han til AMNYTT. – Det hører med til historien at anlegget på Herøya fra tidligere har vært det mest effektive i selskapet.

Næss har gravd dypt i verktøykassa innen det som kalles menneske, teknologi og organisasjon (MTO). Målet er at arbeidsforholdene skal bli så sikre, helsemessig forsvarlige og effektive som mulig. 

Felles organisering

Vi kan jo starte med organiseringen. Men skal også innom automatisering, digitalisering og kunstig intelligens senere i intervjuet.

- Tidligere hadde hver av de fem fabrikkene hos Yara Porsgrunn sin vedlikeholdsavdeling med tilhørende ressurser. Nå har vi samlet alle vedlikeholdsressurser i en felles organisasjon hvor vi jobber med like rutiner, metoder og verktøy, sier Næss. – Vi løser nå utfordringene rundt vedlikehold og kontinuerlige forbedringer på en bedre måte enn tidligere.

Totalt jobber 77 personer, inklusive ti lærlinger, med vedlikehold hos Yara Porsgrunn. I tillegg utfører partnere som Bilfinger en rekke vedlikeholdsoppdrag for selskapet. 

Kontinuerlige forbedringer

Basert på sine erfaringer innen vedlikehold fra legemiddelbransjen har Næss samarbeidet med Bilfinger i utviklingen av en ny arbeidsmodell.

- Bilfinger tilbyr nå samme modell til andre kunder.

Næss lister opp noen av ingrediensene han har ledet innføringen av hos Yara:

- Vi har innført en rekke tiltak for kontinuerlige forbedringer, inkludert Lean, 5S og Kaizen (sjekk ordlisten for info, red. anm.). Slike initiativ gir en vanvittig effekt, sier han. - Nå skinner verkstedene og alle medarbeidere har en hyggelig tone seg imellom. Og tar godt vare på hverandre.

Prosessbilder

Men det er også andre tiltak som gir god effekt. Turen har komme til et godt eksempel innen automatisering: Prosessdata.

- Det er et kjempeverktøy. Vi har oppdatert og forbedret mange prosessbilder. Det handler blant annet om å måle på rett sted og sette sammen data på riktig måte, forteller vedlikeholdssjefen. - Det har bidratt til at vi har avdekket og fjernet flaskehalser i produksjonen. I tillegg kan nå driftsavdelingen tidligere oppdage om det er begynnende feil i produksjonslinjen.

I dag styrer distribuerte kontrollsystemer fra Emerson (DeltaV) og Schneider Electric (Foxboro). På sikt får trolig DeltaV hele oppgaven. Honeywell er leverandør av sikkerhetssystemene. 

Standardisering

Næss løfter også fram oppgradering av elektriske tavler til moderne varianter, hovedsakelig fra ABB og Siemens.

- Vi får ikke bare mer og nyttig informasjon gjennom digitale kommunikasjonsløsninger, men nye løsninger øker også sikkerheten på anlegget.

Ifølge vedlikeholdssjefen jobber de kontinuerlig med økning av automatiseringsgraden og mer og smartere instrumentering. Og har tatt grep for å få mer for pengene:

- Vi har laget standard løsninger for instrumenter og ventiler som dekker aktuelle disipliner, fra mekanisk til automatisering.

Trådløs

Samtidig har Yara Porsgrunn innført flere instrumenter med trådløs teknologi, basert på WirelessHART.

- Vi har rundt 100 installasjoner med trådløs instrumentering. Teknologien benyttes primært på trege prosessparametere som nivå og temperatur, men også på applikasjoner for varsling av aktivert nøddusj, forteller Næss. - Selv om det er noe vedlikehold med bytte av batterier, byr trådløst på flere fordeler, blant annet reduserte kostnader. 

Digital tvilling

Vi skal over i digitaliseringens verden. Og ikke overraskende har digitale tvillinger høy status.

- Digital tvilling overskygger det meste. Det er det mest slagkraftige verktøyet innen vedlikehold, sier han. – Teknologien byr på detaljert oversikt for status, med alt på en plattform. Vi kjører en prototype på Ammoniakkfabrikken, hvor hele anlegget er digitalisert og forretnings/vedlikeholdssystemet SAP er koblet til tvillingen. 

Næss trekker fram at å ha all tilgjengelig informasjon rundt en komponent og prosessutstyr på én plattform, også visualisert gjennom 3D-scanns av selve prosessanlegget, sparer enormt mye tid.

Så var det kunstig intelligens (KI) da. Der er også Yara Porsgrunn godt i gang.

- Vi benytter KI til analyse av vedlikeholdsrapporter, blant annet for å undersøke om (kalenderbasert) vedlikehold gjøres til rett intervall. Det er et spennende prosjekt vi gjør i samarbeid med Wood Group hvor vi får ut relevante trender og tekster for videre bearbeiding.

Målet

Næss har utvilsomt mange jern i ilden for å øke produktiviteten gjennom bedre vedlikehold. AMNYTT funderer på hva som er det endelige målet? Vi får et enkelt svar, noe å strekke seg etter:

- At vi skal jobbe maksimalt med planlagte aktiviteter og derved minimalt med uforutsette oppgaver. Jeg har også et personlig mål om å få ned skadestatistikken til null fraværskader.

Han legger til at et annet mål er å bli mer kosteffektive gjennom fjerning av sløseri (8RW) i hele vedlikeholdsprosessen. Det skal inkludere prosessene hos kontraktører og egne mannskaper, samt at driftsavdelingene overleverer trygge anlegg for utførelse av vedlikehold. 

- Det betyr å få gjort det samme eller mer med mindre budsjett.

Drivkraften

Vi runder av med å utfordre vedlikeholdssjefen på hva som er drivkraften bak jobben han gjør hos Yara Porsgrunn.

- Det er flere ting som driver meg, blant annet å få et lag til å prestere best mulig. Men også å bidra til å løfte kunnskap hos kollegaer, bidra til bedre HMS og å utvikle hver enkelt til å prestere bedre.

Ordlisten

• 5S: En metode for å organisere og forbedre en arbeidsplass: Sortere, systematisere, skinne, standardisere og sikre/skape vaner.
• 8RW: Fjerne sløseri i hele prosessen.
• Kaizen: En metode for små, gradvise og inkrementelle endringer for kontinuerlig forbedring.
• Lean: En filosofi og et sett prinsipper for å optimalisere prosesser ved å eliminere sløsing.

Roger Næss

• Vedlikeholdssjef hos Yara på Herøya siden 2020.
• Jobbet 32 år i BASF Sandefjord (tidligere Pronova Biocare/Anders Jahres Fabrikker) i roller innen vedlikehold og elektro/automatisering.
• Født i 1968
• Bor i Sandefjord
• Samboer med Cecilie, tre barn og tre «bonusbarn»
• Fagbrev i elektro og automatisering, studert endringsledelse ved Harvard og sertifisert i Worldclass Maintenance.
• Spiller i korps, baryton. 
• Trener styrke og sykling, glad i fotturer.
• Glad i krim.

Yara

• Globalt gjødselselskap, virksomhet i 60 land.
• Etablert som Norsk Hydro i 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland.
• 16 500 ansatte.
• Driftsinntekter 15,5 milliarder USD (2023).
• Kombinerer produksjon og markedsføring av plantenæringsprodukter/løsninger og industrielle nitrogenløsninger.
• Har 26 produksjonsanlegg globalt.
• Hovedkontor på Skøyen i Oslo.
• To produksjonssteder i Norge, Porsgrunn (Herøya) og Glomfjord.
• Anlegget i Porsgrunn har et integrert produksjonssystem for nitrogenbaserte produkter.
• Det har Europas og Yaras største produksjonskapasitet for NPK (nitrogen, fosfor og kalium) kompleksgjødsel basert på nitrofosfatmetoden.
• 75 prosent av produksjonen i Porsgrunn går til oversjøiske markeder, resten til Europa.

Kort og godt/på kornet

Roger Næss’ personlige preferanser uten å nøle – og kun med ett svaralternativ:

Sjømatnæringen er et norsk industrieventyr. Ifølge Norsk Sjømatråd har verdien av landets eksport av sjømat aldri vært så høy som i 2024. Totalt ble det eksportert 2,8 millioner tonn norsk sjømat til en verdi av 175,4 milliarder kroner i fjor. Regnet i måltider tilsvarer mengden sjømat 38 millioner måltider hver eneste dag, året rundt.

I likhet med teknologiske innovasjoner i leverandørindustrien for olje og gass, skjer det også en stor utvikling av løsninger hos norske leverandører i akvakulturnæringen. 

Oksygen til alle anlegg

Et ferskt eksempel er chilenskbaserte OXZOs norske datterselskap. De har alliert seg med Schneider Electric, Langset Mekaniske og Elmo for å bygge en serie avanserte oksygengeneratorer integrert i containere.

- Vår strategi er lokal produksjon med lokalt håndverk i Norge, sier Svein Arve Tronsgård, leder for forretningsutvikling hos OXZO Technologies Norway. 

Oksygen er en sentral innsatsfaktor for god fiskevelferd og tilvekst i lukkede og semilukkede anlegg. Det er også behov for ekstra oksygen i åpne merder i sjø med begrenset vannsirkulasjon, hele eller deler av året. Tradisjonelt distribueres oksygen på tankbil og fordeles lokalt. 

Fjernstyrbart

OXZO mener lokal produksjon av den livsnødvendige gassen er mer bærekraftig og den mest effektive måten å distribuere store mengder oksygen på. Dette er fordi produksjon på stedet, direkte ved anlegget, eliminerer behovet for lang transport av flytende oksygen. I tillegg leverer selskapet oksygen som en tjeneste, en ny vri i bransjen. Og hi-tech står høyt i kurs:

- Containerne er designet for å møte de strenge kravene til fjernstyrbare akvakulturanlegg, noe som krever høy oppetid og sofistikerte overvåkings- og kontrollsystemer, forteller Tronsgård.

Et slikt budskap trigget AMNYTT til en prat med Scheider Electric, leverandør av elektro og automatisering i samarbeidet.

– Grunnet timing blir de første containerne levert med styring fra en annen produsent. Men videre i serieproduksjonen av oksygengenerator-containere blir det selvsagt styring fra oss, forteller John Hjelset, prosjektleder og løsningsarkitekt hos Schneider Electric til AMNYTT. – Vi planlegger å benytte løsninger fra vår plattform EcoStruxure Automation Expert. 

Løsning i støpeskjeen

Ifølge Hjelset følger automatiseringsplattformen standarden IEC 61499, som i motsetning til klassikeren IEC 61131, er som et distribuert kontrollsystem (DCS). 

– Der IEC 61131 blant annet er maskinvaresentrisk, eksekverer program syklisk og har sentralisert arkitektur, er IEC 61499 programvaresentrisk, hendelsesdrevet og har distribuert arkitektur.

Detaljene er ikke helt i boks når vi møter Hjelset. En konvensjonell tilnærming kunne være maskinvarebasert PLS (programmerbar logisk styring) og panelbasert eller skjermbasert HMI (Human-Machine Interface) for lokal styring av generatorene.

– Det er ikke usannsynlig at logikken kjøres i en såkalt edge-maskin eller en form for industri- eller panel-PC. Logikken kan distribueres og kan håndtere flere anlegg der det er aktuelt med flere oksygengenerator-containere. Logikken vil også ta høyde for fordeling av kapasitet i flergenerator-oppsett, sier Hjelset.

Trådløs oppkobling

Den første serien generatorer-containere er klare for markedet. På sikt kan det bli eksport til andre oppdrettsland i Europa, som Storbritannia og Irland. På andre siden av kloden, i Chile, har OXZO et kontrollsenter. 

- Derfra kan de overvåke tilstanden til anleggene og sette inn tiltak ved behov, for eksempel prediktivt vedlikehold. Generatorene er koblet opp trådløst, med 4G- eller 5G-mobilnett – eller kundens trådløse nett (WiFi), forklarer Hjelset.

Internkommunikasjonen i containeren går i stor grad på Ethernet-baserte Modbus-TCP og klassisk, det vil si, seriell Modbus. Arbeidshesten går ikke av moten! Og det er mer klassisk teknologi: Måle- og analyseinstrumenter kommuniserer analogt på 4-20 mA. Det er ukomplisert, pålitelig og mildt sagt velprøvd.

Tavle-triks

Men noe er altså nytt. Som bruken av IEC 61499-basert styring, oksygen som en tjeneste og en ny måte å levere elektro på:

– Tidligere leverte vi komponenter til tavlebyggerne som hadde en egen kontrakt med sluttkunden. I OXZO-samarbeidet leverer vi også komponenter til tavlebyggeren, Trøndelag Elektroprodukter. Nå tar vi totalansvar for tavlene og klarer å få til en mer konkurransekraftig løsning, avslutter John Hjelset i Schneider Electric.

Så får vi se om fisken også blir mer konkurransekraftig. Mer oksygen gir angivelig økt appetitt. Vi sier: «Bon appetitt!»

Mobil oksygengenerator

• Mobile oksygengeneratorer for akvakultur
• Oksygen tilbys som tjeneste, inkludert service, styring og kontrollsystemer
• Bygd i 20 fots container med økt takhøyde
• Fullstappet med utstyr
• Kan produsere 140 kg O2 per time
• Flere kan settes sammen for økt produksjon

Styring av oksygengenerator

• Schneider Electrics EcoStruxure Automation Expert
• IEC 61499-basert styring, DCS-orientert
• Kjøres trolig i Edge-maskin eller industri/panel-PC
• Nettverk på Modbus TCP
• Seriell Modbus også i aksjon
• Sensorer kjører på 4-20 mA
• 4/5G mobilnett eller WiFi for fjernovervåking
• Fjernovervåking via døgnbemannet kontrollsenter i Chile.

Konferansen samlet toppledere fra norsk industri, politikere og internasjonale foredragsholdere under overskriften «Fem år som former industriens neste femti». Budskapet fra scenen var tydelig: Norge kan ikke ta dagens industrielle posisjon for gitt.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, brukte åpningstalen til å advare mot manglende investeringsvilje og utilstrekkelig kraftutbygging.

– Vi må tørre å satse også på det usikre. Vi må bygge samfunnet videre. Viljen til å utvikle nye løsninger har vært og vil være avgjørende for vår suksess, sa Solberg.

Han trakk frem hvordan Norge gjennom flere tiår har bygget opp en sterk eksportrettet industri basert på vannkraft, olje og gass, og advarte mot en utvikling hvor ny teknologi og industrielle investeringer i økende grad blir møtt med skepsis.

Solberg understreket også betydningen av Europasamarbeidet for norsk industri. Han viste til at Norge produserer store deler av Europas aluminium, kunstgjødsel og ferrolegeringer, samtidig som landet er en viktig energileverandør til Europa.

– Norge trenger Europa, og Europa trenger Norge, sa han, samtidig som han advarte mot nye handelshindringer og økende usikkerhet rundt markedsadgang til EU.

Støre: Norge må bruke kunstig intelligens smartere

Statsminister Jonas Gahr Støre la i sin industritale stor vekt på kompetanse, eksport og anvendelse av kunstig intelligens.

Han fremhevet den norske modellen og det tette samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere som et viktig konkurransefortrinn for Norge.

Samtidig pekte han på at kunstig intelligens vil få stadig større betydning for industrien.

– Norge kommer neppe til å være utvikler av nye modeller. Men vi er ifølge Bloomberg News kanskje nummer én, to eller tre i verden på anvendelse. Det er vår store styrke, sa statsministeren.

Regjeringen har ifølge Støre satt av over én milliard kroner til KI-forskning over fem år, inkludert etablering av seks KI-sentre som skal bidra med anvendt forskning og kompetanseutvikling for næringslivet.

Han trakk også frem behovet for stabile energileveranser til Europa, og fortalte om samtaler med europeiske ledere hvor norsk gass ble beskrevet som viktig for stabiliteten under den grønne omstillingen.
 

Geopolitikk og nye maktforhold

Et av konferansens mest internasjonale innslag kom fra Sarah C. M. Paine ved U.S. Naval War College.

Hun beskrev en verden hvor den tidligere regelbaserte verdensordenen er under press, og hvor geopolitikk i stadig større grad former handel og industri.

Paine advarte mot økende proteksjonisme, handelskonflikter og territorielle maktambisjoner, og beskrev utviklingen som et skifte fra en positiv-sum-verden til en mer konfliktpreget orden.

Også utenrikskommentator Ayesha Wolasmal beskrev et internasjonalt bilde preget av høyt tempo og raske endringer.

– Vi lever i Donald Trump Standard Time, sa hun fra scenen, og beskrev en nyhetsvirkelighet hvor politiske utspill og sosiale medier i løpet av minutter kan påvirke markeder og internasjonale relasjoner.  

Industriens konkurransekraft under press

Flere av paneldebattene dreide seg om hvordan norsk industri skal opprettholde konkurransekraften i møte med økende energibehov, reguleringer og internasjonal konkurranse.

Geir Håøy, tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen, pekte på behovet for å bli bedre til å skalere teknologi og innovasjon.

– Vi er gode til å innovere og pilotere, men vi er ikke gode til å skalere. Der må vi steppe opp, sa Håøy.

Ståle Kyllingstad fra IKM Gruppen trakk frem energi og reguleringer som sentrale utfordringer.

Han uttrykte bekymring for utviklingen i kraftpolitikken og mente Norge i enkelte tilfeller tolker europeiske regelverk strengere enn nabolandene.

Kyllingstad understreket samtidig betydningen av den norske modellen og trepartssamarbeidet.

– Frontfagsmodellen er ekstremt viktig, sa han, og beskrev samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere som en avgjørende faktor for at et høykostland som Norge fortsatt kan konkurrere internasjonalt. 

Verdensledende industri fra et lite land

I konferansens andre hovedbolk ble det rettet oppmerksomhet mot norske industribedrifter som har lykkes internasjonalt.

Representanter fra Borregaard, INEOS og Ragasco presenterte hvordan norske selskaper konkurrerer globalt gjennom teknologi, kompetanse og spesialisering.

Fra Borregaard beskrev kommunikasjonsdirektør Tone Horvei Bredal hvordan selskapet bruker norsk gran som råstoff for avanserte biokjemikalier og materialer.

– Når vi produserer i et høykostland som Norge kan vi ikke konkurrere på volum. Vi må konkurrere på verdi, sa hun.

Hun fremhevet kompetanse som industriens viktigste konkurransefortrinn, og understreket betydningen av langsiktige rammevilkår, tilgang på energi og samarbeid mellom industri, akademia og myndigheter.  

Behov for raskere beslutninger

Gjennom konferansen gikk flere temaer igjen: behovet for mer kraft, raskere konsesjonsprosesser, bedre markedsadgang og mer forutsigbare rammevilkår.

Harald Solberg oppsummerte mye av budskapet mot slutten av dagen da han understreket at norsk industri fortsatt er konkurransedyktig, men at det ikke er noen garanti for fremtiden.

– Forutsigbarhet og konkurransedyktighet er helt avgjørende for industrien. Vi tenker i ti, femten og tjue års perspektiv når vi investerer, sa Solberg.

Årskonferansen viste samtidig et gjennomgående budskap fra både politikere og næringslivsledere: I en mer urolig verden må Norge ta aktive valg dersom landet fortsatt skal være en ledende industri- og energinasjon i Europa.

Sarpsborg: Den tradisjonelle strømsløyfen ser ut til å ha flere liv enn (myten om) katten, altså ni liv. Tidlig på 2000-tallet ble den utfordret av både trådbundne og trådløse feltbusser. 

Basisfunksjonen i strømsløyfen, med 4-20 mA som representasjon for 0-100 prosent av målt verdi fra instrumentet, har bestått. Samtidig har den blitt videreutviklet med overlagret digital kommunikasjon, HART (Highway Addressable Remote Transducer). 

Treg

Mange har klaget på (den digitale) kommunikasjonshastigheten, med rette. Men så spørs det hva som er viktigst da. Og det er selvsagt avhengig av individuelle behov.

Andreas Austad Kjøniksen er teknisk prosjektleder hos Borregaard. Han forteller om bakgrunnen for kommunikasjonsløsningen da de skulle bytte ut 20 år gammel instrumentering på en av anleggets fire dampkjeler. Det aktuelle anlegget er biogjenvinningskjelen ALVA.

- ALVA var på ett vis et pilotanlegg for å vurdere Foundation Fieldbus (FF) tidlig på 2000-tallet. Teknologien har gjort en god jobb. Men aldrende utstyr og noe mangelfullt vedlikehold kan ha ført til feil som noen ganger har slått ut produksjonen, sier han. - Og nedetid er kostbart.

Feilsøking

Ifølge Kjøniksen har anlegget drøyt hundre instrumenter tilkoblet styringssystemet, Honeywell Experion, fordelt på 37 temperaturmålere, 14 mengdemålere, 11 nivåmålinger, 24 trykkmålinger og 20 ventilstillere.

Borregaard la stor vekt på driftserfaringene med digitale feltbusser, både FF og Profibus, og 4-20 mA inn i vurderingen for valg av feltkommunikasjon. 

- Feilsøking er stort sett enklere på 4-20 mA. Du kommer ofte langt med et multimeter og sløyfesimulatorer, forteller prosjektlederen. - Det kreves typisk mer kompetanse for å feilsøke på digitale feltbusser.

Omstart?

Personlig stiller han med mest erfaring med Profibus fra andre anlegg utenfor Borregaard, men mener det er likhetstrekk med oppgaver som hovedsakelig gjelder digitale feltbusser.

- Konfigurasjonsfiler kan skape trøbbel om de går ut på dato, kanskje trengs en omstart av kontrolleren? Og ved installasjon kan det være dårlig plass for terminering av kabler. Det kan være litt kilent og vanskeliggjøre feilsøking. Samtidig kan man også gjøre feil med tvinnet parkabel for 4-20 mA.

Lagerhold

Temaer som vakttjeneste og lagerføring av kritisk utstyr (les instrumentering i denne sammenheng) ble også lagt inn i regnestykket for å videreføre FF eller gjeninnføre 4-20 mA.

- Borregaard bioraffineri i Sarpsborg består av 20 anlegg på et område på rundt tre ganger én kilometer. Det er delt i fire ansvarsområder, men med felles vaktordning som skal håndtere alle kommunikasjonsteknologier, forteller Kjøniksen. – Dessuten lagerfører vi alt kritisk utstyr, som betyr både plassbehov og pengebinding. Det kan være vanskelig å rettferdiggjøre dobbelt lagerhold, med både feltbuss og 4-20 mA.

Retur

Siste del av vurderingen gikk på funksjonalitet og kompabilitet.

- Hva skulle være riktig teknologi for oss? Trenger vi alle parametere som feltbuss kan tilby? HART er treg, men vi bruker den ikke til regulering, sier han. - Og hva med eksisterende utstyr og infrastruktur på hele fabrikkområdet? Vårt felles driftssenter etablert i 2010 har bidratt til standardisering og strømlinjeforming av 4-20 mA og HART.

Vi avslørte Borregaards valg av retur til 4-20 mA allerede i ingressen. 

- Instrumenteringen ble byttet ut under planlagte vedlikeholdsstopper fra 2023 til høsten 2024. Hittil har vi ikke hatt noen produksjonsstopp på grunn av instrumenteringen eller kommunikasjonen med den, sier prosjektleder Andreas Austad Kjøniksen hos Borregaard.

Ethernet?

Betyr så Borregaards nysatsing på 4-20 mA en skyfri reise for teknologien framover? Neppe. For det første har andre teknologier et godt fotfeste og vil leve side om side med strømsløyfen. Vi kan forvente videreutvikling av alle teknologier og at nykommere prøver seg. I disse dager er Ethernet APL (Advanced Physical Layer) en het kandidat. I en tidligere utgave av AMNYTT kan du lese om hva Equinor tenker om 4-20 mA og Ethernet APL.

Hva mener KI?

Andreas Austad Kjøniksen, teknisk prosjektleder hos Borregaard, lot ChatGPT gjøre en sammenligning av kostnader for 4-20 mA vs Foundation Fieldbus. Han forteller at han kan ha ledet språkmodellen inn på en sti som var litt «pro-4-20 mA» og at resultatene bør tas med en liten klype salt.

Kilde: Borregaard/ChatGPT

Oppgraderer for utslippskutt

Råvarene hos Borregaard er biobasert materiale, tømmer på godt norsk. Hele 94 prosent av stokken benyttes til produksjon av produkter som kan erstatte oljebaserte alternativer. Treforedling er kraftkrevende. Det trengs blant annet store mengde damp for koking av materialet. Biokjelen ALVA hadde inntil få år tilbake fossilbasert støttefyring. Nå er den oppgradert, blant annet med ny instrumentering (se hovedartikkel), for å kutte utslipp av klimagasser.

Tiltaket er en del av Borregaards planer for å nå sine hårete mål for klimautslipp, med 42 prosent kutt innen 2030 og netto null i 2050.

Borregaard

• Har et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier
• Produserer avanserte og miljøvennlige biokjemikalier
• De kan erstatte oljebaserte produkter med naturlige, fornybare råmaterialer ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmer
• Lager biopolymerer som spesialcellulose, biovanillin, cellulosefibriller og bioetanol 
• Produktene benyttes innen blant annet landbruk, fiskeri, byggeindustri, farmasi, kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff
• Har 1100 ansatte i fabrikker og salgskontorer i 13 land i Europa, Asia og Amerika
• Største produksjonsanlegg ligger i Sarpsborg og dekker et område på 3 x 1 km