- Det var en spennende og givende tid som ga meg muligheten til å utnytte mine språkkunnskaper, sier Randi til AMNYTT. 

-Jeg fikk god bruk for mine engelsk- og franskkunnskaper siden oljebransjen er internasjonal, og vi benyttet oss av en rekke utenlandske foredragsholdere da konferansene ofte ble holdt på engelsk. Blant deltakerne var det også mange utlendinger. - Etter 11 år ønsket jeg å prøve noe nytt. Timingen var kanskje ikke helt optimalt, med høy arbeidsledighet etter norske forhold. 

Ifea la ny strategi
Samtidig som Randi jobbet i et vikariat, og så seg om etter ny, fast arbeidsgiver, gjennomførte Ifea et strategiarbeid som konkluderte med at foreningen ville satse sterkere på kursvirksomhet og lokalisere seg nærmere Elektroforummiljøet. Enden på dette strategiarbeidet var at det ble søkt etter en person som kunne administrere foreningens kursvirksomhet. Samtidig flyttet Ifea til lokaler i Indekshuset hvor Elektroforum og Elektrogrossistenes forening var etablert. Daværende daglig leder hadde en bunke på 142 søknader å gå gjennom. Valget falt på Randi og hun har siden 1989 vært sentral i Ifeas kursvirksomhet. 

Store endringer
På 70 og tidlig 80-tallet ble kursvirksomhet i stor utstrekning brukt som belønning til medarbeiderne. Beslutningen om å delta på kurs var lite byråkratisk og kursarrangører hadde i god tid før kurset skulle gjennomføres en forholdsvis god oversikt over hvilke kurs som ville bli gjennomført og antall deltakere.

Med store endringer i konjunkturene og organisering av industriens fagmiljøer, har det også blitt store endringer i rutiner ved kurspåmeldinger. 

- Vi ser nå at beslutningene tas lengre fra fagmiljøene en tidligere. Resultatet er at prosessen med å melde på medarbeidere på kurs tar lenger tid. Som regel ytrer den enkelte fagperson sitt ønske om kursdeltakelse tidligere i dag enn for 20 år siden. Men for oss kursarrangører er resultatet av endrede rutiner at påmeldingene blir gjort på at langt senere tidspunkt en tidligere, sier Randi. - Vi har lært oss til å leve med en mye større usikkerhet enn da jeg begynte min karriere i Ifea, påpeker hun. 

Godt kjent tidligere
I dag er Ifea ikke så god kjent blant yngre medarbeidere som foreningen var de første årene etter etablering. Det var naturlig at miljøene som var med på å etablere foreningen også hadde bedre kunnskaper om hva Ifea står for. Samtidig er jo alle kjent med de organisatoriske endringer som industrien har vært gjennom. Resultater er som tidligere nevnt at beslutninger fattes lengre unna den enkelte fagperson. Utviklingen har gjort at fagmiljøene i dag er mindre, og mer integrert i andre deler av bedriftenes organisasjon. 

- Det er svært hyggelig å registrere at vi fortsatt i svært stor utstrekning får positive tilbakemeldinger når vi henvender oss til bedriftene med forespørsel om deltakelse i kurskomiteer eller å holde fordrag. 

- Hvilke argumenter benyttes i dag for å motivere for en innsats for bransjens felleskap? - Det er i stor utstrekning de samme argumentene som gjelder i dag som for 20 år siden. Faglig utvikling gjennom samarbeid med andre i et godt sosialt miljø, er argumenter jeg benytter i dag som for 30 år siden, svarer Randi. 

Teknologi på godt og vondt
- Informasjonsteknologien har revolusjonert arbeidet med å utvikle kursene og gjennomføre kursene. Nå går alt langt raskere. Det er mye enklere å oppnå kontakt, men samtidig har den enkelte komitémedlem eller foredragsholder en mer hektisk hverdag. Elektronisk post gjør vår hverdag langt enklere, men det er ikke alltid e-poster blir lest, så jeg har erfart at et så enkelt hjelpemiddel som SMS faktisk fungere bedre - i enkelte sammenhenger. På grunn av denne erfaringen bruker Randi ofte SMS når komitémedlem skal minnes på møter.

Et resultat av den teknologiske utviklingen er at konsentrasjonen blant deltakerne mot budskapet fraforedragsholderne, ikke er udelt lenger. Ikke bare i pausene, med også under foredragene, skaper henvendelser på mobiltelefon, sjekking av meldinger på iPad og Lap Top dårligere konsentrasjon. Dette kan også redusere muligheten til givende diskusjoner med gode kollegaer i pausene. 

- Det er helt klart mer uro i salen under foredragene fordi ”alle” hele tiden ”må” være tilgjengelig, sier Randi Beathe Ulvestad. Den oppjagede hverdag gir seg også utslag i hvor mye tid komitémedlem og foredragsholder kan avsette til kursdeltakelse. - Jeg hadde svært gjerne sett at nøkkelpersonell kunne sette av mer tid. Utbytte for alle parter ville økt betraktelig hvis de mest sentrale personene hadde muligheten til å overvære hele arrangementet, slår Randi fast. 

Gode erfaringer
Det mest motiverende er når vi greier å få samlet engasjerte fagfolk som gir av seg selv til fellesskapets beste.

- Atmosfæren som oppstår når slike personer bøyer seg frem over bordet og øser av sin erfaring og kunnskap og får respons hos likesinnede, er helt spesiell. Når vi evner å få etablert slike komiteer går arbeidet raskt og sluttresultatet er som regel svært godt. 

Kvalitetsbevist
AMNYTT spurte Randi om hva hun anså som sine sterkeste sider. Ganske raskt svarte hun: - Jeg legger stor vekt på kvalitet. Det gjelder alle faser i jobben. Fra kursrådet har foreslått et tema til deltakerne benker seg for å høre på foredragene. Forutsigbarhet er et annet nøkkelord i arbeidet. I tillegg er jeg god til å få folk til å prate. Samtaler er uansett tema viktig for å få folk til å føle seg vel, mener Randi. Vi knytter deltakerne mer sammen når alle deltar i en eller annen samtale. Jeg er bevisst på å få involvert alle som deltar på et kurs i erfaringsutvekslingene som foregår. 

Et viktig element i hennes kvalitetssikring er valg av konferansefasiliteter. Man vil i dag assosieres med høy kvalitet. Da må hele verdikjeden gjenspeile det. Deltakerne skal slippe å sitte på harde benker i et auditorium på en høgskole eller liknende og stimle sammen i trange korridorer i pausene. I tillegg skal alle føle seg vel til lunsj og middager. Skal vi oppnå optimale forhold under kursene må alle små detaljer være på plass og kontrollert på forhånd. 

Friluftsmenneske
Randi er glad i å være ute i naturen. Om sommeren er sykkelen er kjær venn. Den bringer henne både til Oslos strender og ut i skogen hvor bær og sopp sankes og fortæres i middager med gode venner utover høsten. Spesielt er Randi glad i å plukke sopp, men hasseltrær får heller ikke stå i fred. 

- Jeg er nok ganske alene om å plukke hasselnøtter. Om vinteren og langt frem på vårparten, tilbringes mye tid på ski i marka. Boken er en fast følgesvenn på turer og også i ledige stunder hjemme. I tillegg til friluftsliv liker Randi å se nye steder. Høyest på ønskelisten står nå tur til Kina og Vietnam.

- Forhåpentligvis får jeg anledning til å besøke et av disse fjerntliggende landene allerede neste år, avslutter hun.

FAKTA

Stilling: Kurs- og konferanseansvarlig i Ifea

Yrkeserfaring:

Studiesekretær NIF (nå Tekna) 1977 – 1988

Kurs og konferanseansvarlig/Studiekonsulent Ifea 1989 –

Utdanning: Kommunalkandidat fra Høgskolen i Oslo 1995-1998

Utenlandsopphold: Fransk og historie i Brussel, Belgia 1974

Tekst og foto: Jan Erik Schiøtz