Men til tross for optimisme og en av verdens ledende digitale økonomier her til lands, skiller vi oss ikke ut fra resten av Europa. Dette fremkommer av den nye rapporten «Artificial Intelligence in Europe», utviklet av EY på oppdrag fra Microsoft. 277 europeiske bedrifter, inkludert 21 norske, har blitt spurt om sin strategi, implementering og fremtidige forventninger til kunstig intelligens.

Kunstig intelligens er allerede i dag et viktig tema på agendaen til toppledelsen hos over 70 prosent av selskapene.

– Kunstig intelligens har gjennom etablering av datasentre og skyløsninger blitt så tilgjengelig at alle kan ta det i bruk, uavhengig av økonomi og IT-infrastruktur. I tillegg har teknologien på kort tid tatt kvantesprang, og vi ser stadig nye eksempler på potensialet i kunstig intelligens. Jeg tror de selskapene som omfavner kunstig intelligens nå, vil få enorme konkurransefortrinn, både i egen bransje og internasjonalt. Desto viktigere er det at også norske bedrifter henger med på utviklingen, sier Kimberly Lein-Mathisen, administrerende direktør i Microsoft Norge. Som sikter til at Norge ligger midt på treet i den nye AI-undersøkelsen hva gjelder eksperimentering og implementering.

Automatisering og maskinlæring

93 % av de spurte virksomhetene oppgir at de er i gang med planlegging av eller allerede har implementert løsninger som benytter kunstig intelligens. Samtidig er de fleste i en tidlig fase, hvor de vektlegger automatisering og forbedring av eksisterende prosesser. Maskinlæring er i særklasse den meste brukte kunstig intelligens-teknologien i dag.

— Alle bedrifter bør raskest mulig automatisere det som kan automatiseres. Dette vil ikke bare bedre produktivitet og redusere kostnader, det vil også frigjøre viktig tid til å fokusere på det som ikke kan løses av en maskin. Slik kan kunstig intelligens fremme verdiskapning på helt nye områder, sier Lein-Mathisen.

Ifølge undersøkelsen har halvparten av de norske virksomhetene eksperimentert med AI-løsninger. Likevel har kun 1 av 4 klart å utnytte teknologien i sin daglige drift, noe som tyder på at det fortsatt er en lang vei å gå. En av virksomhetene som har deltatt i studien, og som benytter kunstig intelligens for å skape nye forretningsområder er Sbanken. I tillegg til å benytte seg av kunstig intelligens for å utvikle automatisert spare- og investeringsrådgivning er det en rekke øvrige områder de ser stort potensiale i. Fra kategorisering av kundenes transaksjoner for å gi kundene god oversikt over eget forbruk, churn analyse og prediksjon, til forbedring av risikomodeller og scoring. Et av fremskrittene teknologien har gjort er evnen til å forstå språk og kontekst vesentlig bedre enn kun få år siden, dette bidrar til mer meningsfulle automatiserte tjenester ut mot sluttkunde til Sbanken. 

— AI kommer til å ha enorm påvirkning på samfunnet og utviklingen kommer til å gå raskere enn de fleste forutser. Jeg er derfor overrasket over at så mange bedrifter synes å være så entydig fokusert på effektivisering av dagens/gårsdagens virksomhet, fremfor å utforske potensielle nye forretningsområder, sier Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer i Sbanken. — Vi har i stedet valgt å bruke kunstig intelligens til å utvikle nye områder og tjenester, illustrert av vår satsing på robotrådgivning.

Behov for tydelig regulering

Stadig flere teknologieksperter, inkludert IKT Norge og Teknologirådet, har i senere tid tatt til orde for at norske myndigheter må utvikle en overordnet strategi for kunstig intelligens. Denne rapporten viser at mange i næringslivet deler denne oppfatningen. Utydelige retningslinjer og mangel på reguleringer anses som største forretningsrisiko knyttet til kunstig intelligens både i Norge og Europa for øvrig.

– Microsoft har lenge flagget behovet for at bruken av kunstig intelligens må styres. Teknologien vi er i ferd med å utvikle er så kraftig, så annerledes og så nyskapende, at den kan snu opp-ned på grunnleggende rammeverk i samfunnet. Derfor er det avgjørende å få på plass sterke etiske prinsipper, nye lover, arbeidslivsreformer og opplæring for at flest mulig skal få best mulig utbytte av kunstig intelligens. Ikke minst er forutsigbare rammer viktig for at næringslivet skal våge å ta større investeringer i kunstig intelligens, sier Lein-Mathisen.